Marie Monsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Marie Monsen (født 1878 i Sandviken ved Bergen, død 1962) var en luthersk Kinamisjonær som arbeidet i Nord- og Sentral-Kina, på Kinamisjonsforbundets misjonsfelter, fra 1901 til 1932. På misjonsforbundets hovedfelt nordvest i provinsen Hubei i området rundt Laohekou, ble hun etterhvert kjent som Huskirkenes mor. Der arbeidet hun nært blant annet med Asbjørn Aavik, en annen av forbundets fremtredende misjonærer. Hun er kanskje den norske kvinnelige misjonæren som er aller best kjent i inn- og utland. Hun brant for kvinnefrigjøring, og ville ha de kinesiske kvinnene ut av hjemmet.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Hun ble utdannet lærer i Bergen, og opplevde å bli kalt til å være misjonær i Kina. Hun ankom Kina 1. september 1901, og det innledet 30 år som pionermisjonær i landet. Under sin tredje periode i Kina ble hun fra 1927 til 1932 en viktig lederskikkelse i en stor kristen vekkelse. Det gjorde henne til en internasjonalt kjent karismatisk lederskikkelse.

Hun var svært populær hos misjonsfolket samtidig som hun hadde synspunkter som ble møtt med skepsis. Ikke alle likte Marie Monsens likestillingsarbeid og den sterke posisjonen hun fikk hos misjonsfolket. I Kinamisjonsforbundet var det vanlig at kvinnelige misjonærer fikk tale på misjonsmøtene, men dette ble likevel tungt å bære for enkelte tilknyttet forbundet. Motstanden toppet seg da hun i 1935 tok gjendåp, sannsynligvis i Den frie evangeliske forsamling i Bergen, etter å ha sluttet som misjonær. I spørsmålet om vanndåpen og åndsdåp var hun kommet frem til overbevisninger som avvek fra tradisjonell luthersk lære. Etter det fikk hun ikke mange oppdrag fra arbeidsgiveren Norsk Luthersk Misjonssamband.

Etter at hun forlot Kina, og etter noen år som omreisende vekkelsespredikant, dro Marie Monsen hjem for å stelle sin syke mor og far. Her virket hun som forbeder og forfatter fram til sin død i 1962, og hennes tid som misjonær var over. Marie Monsen bodde i sine eldre år i Nesttun, og skrev flere bøker om opplevelsene sine, blant annet om reisene, bønnesvarene og ukene som fange hos sjørøvere.

Minnebauta[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble det reist en bauta på Solheim kirkegård i Bergen til minne om Marie Monsen.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Alt er mulig for Gud
  • Bønnens makt
  • Fredsengelen
  • Vekkelsen ble en Åndens aksjon
  • En hjelp i trengsel, 2002

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Olav Golf: Marie Monsen : kinamisjonær – bønnekjempe – kvinneaktivist, 2000
  • Valerie Griffiths: Not less than everything – norsk utgave: Guds kvinner i Kina : Marie Monsen og kvinnene som ofret alt for evangeliet, 2006
  • Jakob Straume: Marie Monsen : en vekkerrøst, 1969
  • Asbjørn Aavik: Aks i modning

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]