Asbjørn Aavik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asbjørn Aavik
Født30. nov. 1902Rediger på Wikidata
Åvik
Død20. nov. 1997[1][1][2][3]Rediger på Wikidata (94 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseMisjonær, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Minneplate om Asbjørn Aavik på havna i Åvik i Lindesnes kommune. Inskripsjon: Av godtfolk er jeg så avgjort * men av storfolk avgjort ikke. Minneplaten: Asbjørn Aavik 1902-1997, misjonær i Kina og Taiwan fra 1928 til 1970, forkynner - forteller - forfatter, Aavik skrev 44 bøker, trykt i 1/2 million eksemplarer. Foto: Rolf Steinar Bergli

Asbjørn Aavik (født 30. november 1902 i Aavig i gamle Spangereid kommune (nå Lindesnes), død 20. november 1997) var en norsk luthersk kinamisjonær og forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han tok misjonærutdannelsen ved Fjellhaug i Oslo 19211926, og ble utsendt til Kina i 1928 der han begynte på Kinamisjonsforbundets misjonsfelt rundt Laohekou i provinsen Hubei. Han og hans kone Ragna (født Torgersen; gift 1932) virket etter hvert i Yunyang helt nordvest i misjonsområdet. Situasjonen på stedet var turbulent, ikke minst på grunn av røverbander og det kommunistiske opprøret i 1930-årene. I 1935 dro ekteparet tilbake til Norge. De hadde fem barn.

Den planlagte returen måtte utsettes fordi misjonærer i Kina advarte mot økt usikkerhet og uro, men i 1938 reiste han alene, uten familien, tilbake til det samme misjonsfeltet i Kina. De norske misjonærene måtte senere midlertidig og så definitivt forlate dette feltet på grunn av annen verdenskrig og deretter den kommunistiske fremmarsj. Aavik reiste hjem for annen gang i 1946.

Aavik havnet etter hvert likevel tilbake i Kina, nå på Taiwan, der han virket med kortere avbrudd fra 1952 til 1970. Hans virke bestod blant annet i undervisning ved en bibelskole i Kaohsiung og ved Taiwan Lutheran Theological Seminary i Taipei og Taichung. Han ble også den første rektor ved China Lutheran Seminary i Hsinchu.

Aavik samarbeidet nært med misjonæren Marie Monsen.

Han var en av Norges største forfattere av misjonsbøker. Sommeren 1999 ble det avduket en minnestein etter misjonæren i Åvik.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Aks i modning : rike år i Kina (selvbiografi) (1979)
  • Bambusteppets skygge (1955)
  • Dalen (1949)
  • De venter (utkommet i 4 opplag) (1940)
  • Den hvite elv (1951)
  • Den røde lotus (1957)
  • Det Kina jeg så igjen (1980)
  • Elias - Den Guds mann (1989)
  • Elias – Safats sønn (1969)
  • Etter påskemorgen (1983)
  • Formosa – det frie China (1954)
  • Gjør porten vid (1966)
  • Grotid i storm : Krigsår i Kina (1982)
  • Guds åkerland (1972)
  • Gyllen sand (1973)
  • Hellig uro (1956)
  • Himmelens østre port (1992)
  • Hverdag (1968)
  • Jakobs Gud (1965)
  • Jorden blør (1964)
  • Kampen om grenser (1952)
  • Kasteskovlen (1946)
  • Kagawa kaller på Norge (1950)
  • Lys tennes på Taiwan (1963)
  • Min gjengave (1981)
  • Nybrott (1942)
  • På flukt fra Gud (1978)
  • Riket kommer (1967)
  • Roser i regn : Unge år i Kina (1977)
  • Sanden ved havet (1968)
  • Sanden var hvit (1970)
  • Sterke til bytte (1967)
  • Sølv (1963)
  • Vandring (1987)
  • Ved grensen (1948)
  • Ved rikets port (1959)
  • Vindu mot Hong Kong (1971)
  • Vindu mot Japan (1973)
  • Vraket sølv (1975)
  • Østen kommer (1962)
  • Åndens tempel (1953)
  • År i sol : Nybrott på Taiwan (1984)
  • Harald Stene Dehlin og Asbjørn Aavik: Presten med de røde annonsene, Luther (1979) (om Olav Strømme) ISBN 82-531-4141-6
  • «Misjonen ved et sporskifte» I: Norsk tidsskrift for misjon, Årg. 6, nr 2 (1952)
  • «En kristen statsmann og verden» I: Norsk tidsskrift for misjon, Årg. 17, nr 2 (1963) (Om Chiang Kai-shek)
  • Misjonssinn (hefte inkl. noe fra "De venter") (1970)
  • Arven fra Aavik (Innh. Åndens tempel, Hellig uro, Aaviks liv og forfatterskap) (2002)

Artikler i andres bøker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Runa: Efterhøst (1935)
  • De roper SOS: Åvik: De hvite hesters tempel (1971)
  • I herrens tjeneste II (75 års skrift i 3 bind) (1966)
  • NLM årbok 1954 Når Gud lukker opp: Aavik / Formosa side 109 og 31 (1955)
  • Når lysene tennes Nr. 10: Aavik: Brudeteppet (1969)
  • Når lysene tennes Nr. 13: Aavik: En forkynner av stort format (1972)
  • Når lysene tennes Nr. 19: Aavik: Hvit som sne (1978)
  • Når lysene tennes Nr. 38: Aavik: Der var en bro (1997)
  • Norsk tidsskrift for misjon årg. 6 nr. 2: Misjonen ved et sporskifte (1952)
  • Norsk tidsskrift for misjon årg. 17 nr 2: En kristen statsmann og verden (1963)
  • D. N. Misjonsallianse 1901-51: Komme ditt rike, ved H. Hjelm-Larsen (1951)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Asbjørn_Aavik[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Opp. Ulriksen, Norsk biografisk leksikon ID Asbjørn_Aavik, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BIBSYS, NORAF-ID 90054268, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar Bråthen: Ånd og misjon : om vekkelsen på Misjonssambandets felt i Kina 1930-32, med særlig vekt på hvordan Marie Monsen og Asbjørn Aavik erfarte dette. Upublisert studentoppgave, MF, 2001
  • Asbjørn Nordgård: Veiviserne : de lærte meg noe for livet og evigheten. Lunde, 2005 ISBN 82-520-4840-4
  • Svein Arne Theodorsen: «Asbjørn Aavik – kineseren fra Spangereid : av godtfolk er jeg så avgjort – men av storfolk avgjort ikke» I: Kirken her sør, Årg. 45 (1996/1997)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]