Marguerite Yourcenar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marguerite Yourcenar
Marguerite Yourcenar
Byste av Marguerite Yourcenar
Square de l'église Saint-Vaast
Født 8. juni 1903
Bryssel, Belgia
Død 17. desember 1987 (84 år)
Bar Harbor, Mount Desert Island, Maine
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Sjanger Romaner, poesi, essay

Marguerite Yourcenar (8. juni 190317. desember 1987) var en belgiskfødt fransk forfatter av romaner og essayer, foruten også oversetter. Hun har mottatt prisene Prix Femina og Erasmusprisen. Hun var den første kvinne som ble valgt inn i Académie française, det franske akademi, i 1980 og den syttende som hadde sete nummer 3. Som litterære «stilist var hun selvbevisst fransk, skjønt hun tilbrakte det meste av sitt produktive liv i selvpåført eksil fra Frankrike».[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Yourcenar ble født som Marguerite Antoinette Jeanne Marie Ghislaine Cleenewerck de Crayencour i Bryssel i Belgia. Hennes far var Michel Cleenewerck de Crayencour, av borgerlig fransk opphav, og hennes mor var Fernande de Cartier de Marchienne, av belgisk adel. Moren døde ti dager etter at hun ble født. Hun vokste opp hos sin bestemor på farssiden.

Hun tilbrakte store deler av barndommen på reise med sin rike far som var bortimot femti år eldre. Hun fikk privatundervisning og ved utbruddet av den første verdenskrigen bodde hun i England hvor hun studerte engelsk og latin, og senere studerte hun gresk i Paris og lærte seg italiensk på egenhånd.[1]

Hennes litterære ambisjoner viste seg svært tidlig. Som tenåring utga hun to poesibøker privat, Le Jardin des Chimères (1921) og Les Dieux ne sont pas morts (1922), og fulgte greske myter i relevans til den moderne verden.[2]

I 1929, i kjølvannet av børskrakket i 1929Wall Street, og vanskjøtsel av hennes halvbror, mistet hun hele sin arv fra sin mor. Hennes far som hadde giftet seg på nytt to år tidligere, døde i fattigdom. Men det samme året kom hennes første betydelig verk ut, romanen Alexis. Den framstår som et brev skrevet av en dedikert kunstner som møter opposisjon fra sin familie, en gift mann som må forlate sin hustru og små barn for å komme overens med overskridende tiltrekning (uten at ordet homofili er nevnt) og sin nye identitet. Romanen satte mønsteret for mye av hennes forfatterskap, hvor skandaløs lidenskap strides og behandles med klassisk litterær behandling som støtter seg på selvbeherskelse og veltalenhet framfor tydeliggjøring og melodrama, og søker bekreftelse i historien og mytologien.[1]

Grunnet suksessen med Alexis fikk hun friheten til å skrive og reise, særlig til Italia som ble inspirasjon for hennes neste roman, Denier du rêve (1934). Det var en roman basert på forskjellene mellom drøm og virkelighet. Hun valgte «Yourcenar» som sitt forfatternavn, et ufullstendig anagram av hennes fødenavn, og senere, i 1947 ble det også henne lovlige navn. [2] I løpet av denne tiden var hun sammen med flere kvinner og hadde desperate og ikke gjengjeldte kjærlighetsforhold med to menn. Hun utga diktsamlingen Fires, en rekke prosadikt som uttrykte hennes lidenskaper og kjærlighetsfilosofi via monologer tilhørende antikke greske figurer, og i et tilfelle fra en kristen myte.

I 1939 inviterte hennes intime venn, den amerikanske litteraten Grace Frick fra Kansas City, henne over til USA for å unngå utbruddet av den andre verdenskrig i Europa. Før den tid hadde hun ført et nær nomadisk liv. I USA forleste Yourcenar i sammenlignende litteratur i New York City og ved Sarah Lawrence College.[3] Yourcenar var biseksuell, og hun og Frick ble kjærester i 1937 og forble sammen fram til Frick døde i 1979. Etter ti år i Hartford, Connecticut, kjøpte de et hus sammen i landsbyen Northeast Harbor på øya Mount Desert Island i Maine, hvor de bodde i flere tiår.[4][5]

Et besøk i London i 1937 introduserte henne til Virginia Woolf, og hun oversatte Woolfs roman The Waves til fransk samme år i løpet av ti måneder, og deretter Henry JamesWhat Maisie Knew. Hennes interesse for disse forfatterne var i stor grad stilistisk, men oversettelsen av Constantin Cavafys poesi, som ble påbegynt i samme epoke, avspeilte de intime temaene fra Alexis.[6]

Marguerite Yourcenar i 1983
Hennes gravminne er fra L'Œuvre au noir: «Plaise à Celui qui Est peut-être de dilater le coeur de l'homme à la mesure de toute la vie».

I 1951 utga hun i Frankrike romanen Mémoires d'Hadrien som hun hadde skrevet jevnlig til og fra på i et tiår. Romanen var en umiddelbar suksess, fikk gode omtaler og ble hennes mest kjente roman. Den var skrevet som en fiktiv selvbiografi i form av et testamentarisk brev fra den romerske keiser Hadrian til sin etterfølger, den unge Marcus Aurelius. Yourcenar gjenskapte livet og døden til en av antikkens store herskere. Keiseren mediterer over sin fortid, beskrev både sine triumfer og feilgrep, både det personlige som det politiske livet, inkludert sin filosofi og sin kjærlighet for den unge skjønnheten Antinous, og ved hans død var keiserens sorg bunnløs. Yourcenar har pekt på et avsnitt fra Gustave Flauberts brev som en særskilt inspirasjon: «Akkurat da gudene opphørte å være og Kristus hadde ennå ikke kommet, det var et unikt øyeblikk i historien, mellom Cicero og Marcus Aurelius, da en mann sto alene.» Yourcenar selv fremmet selv en sterkere sak: «Det andre århundre... var det siste århundret, for en meget lang periode i tiden, hvor mennesket kunne tenke og uttrykke seg selv i full frihet.»[7]

Yourcenar delte førti år av livet med Grace Frick, sin amerikanske samboer, fram til Fricks siste vanskelige år og til sist død av kreft i 1979. Frick og Yourcenar levde åpent som et par og støttet saker som borgerrettsbevegelsen og naturvern. To av hennes bøker kan bli framhevet, Mémoires d'Hadrien og L'Œuvre au noir (1968, Prix Femina i 1968, oversatt til engelsk som The Abyss). Begge er historiske romaner hvor hovedpersonene er homofile menn.[8] Hennes liv er fylt med paradokser: i begge de nevnte bøkene antyder at Yourcenar beundret den høyttravende kunnskap, dog levde et selvgranskende liv ved å forske på andres liv. Hennes mange meditasjoner over meningen med kjærlighet og nytelse hadde ofte sin bakgrunn i personlige kriser, men likevel ble de alltid filtrert gjennom historiske eller mytologiske figurer. Hun levde i åpent lesbisk forhold til en kvinne, men skrev om homofili i sitt forfatterskap bortimot utelukkende via mannlige figurer.[1]

I 1980 var Yourcenar den første kvinnelige medlem som ble valgt inn i Académie française. En anekdote forteller at merkelappene på toalettene ble endret i denne mannsdominerte institusjonen til «Messieurs | Marguerite Yourcenar»; herrer på den ene døren, og Marguerite Yourcenar på den andre. Som en av de mest respekterte forfattere på fransk utga hun mange romaner, essayer, oversettelser og dikt, foruten tre bind med memoarer, hvor hun i stor grad omskrev sitt eget liv, noe som kommer fram i Josyane Savigneaus omfattende granskning, Marguerite Yourcenar: Inventing a Life fra 1993.[9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Le jardin des chimères (1921)
  • Les dieux ne sont pas morts (1922)
  • Alexis ou le traité du vain combat (1929)
  • La nouvelle Eurydice (1931)
  • Pindare (1932)
  • Denier du rêve (1934, revidert 1958–59)
  • La mort conduit l'attelage (1934)
  • Feux (prose poem, 1936)
  • Nouvelles orientales (noveller, 1938), inkluderer «Comment Wang-Fô fut sauvé», første gang utgitt i 1936, filmatisert av René Laloux
  • Les songes et les sorts (1938)
  • Le coup de grâce (1939), oversatt til engelsk som Coup de Grace av Grace Frick
  • Mémoires d'Hadrien (1951), oversatt til engelsk som Memoirs of Hadrian av Grace Frick
  • Électre ou la chute des masques (1954)
  • Les charités d'Alcippe (1956)
  • Constantin Cavafy (1958)
  • Sous bénéfice d'inventaire (1962)
  • Fleuve profond, sombre rivière: les negros spirituals (1964)
  • L'Œuvre au noir (roman, 1968, Prix Femina 1968), oversatt til engelsk som The Abyss, or Zeno of Bruges av Grace Frick (1976)
  • Théâtre (1971)
  • Souvenirs pieux (1974)
  • Archives du Nord (1977)
  • Le labyrinthe du monde (1974–84)
  • Mishima ou la vision du vide (essay, 1980)
  • Anna, soror... (1981)
  • Comme l'eau qui coule (1982)
  • Le temps, ce grand sculpteur (1984)
  • The Dark Brain of Piranesi and Other Essays (1984), oversatt av Richard Howard
  • La Couronne et la Lyre, Χατζηνικολής editions (1986)
  • Quoi? L'Éternité (1988)
Oversettelser til norsk
  • Mémoires d'Hadrien (1951), på norsk som Hadrians memoarer (1953)
  • L'Œuvre au noir (1968, Feminaprisen), på norsk som Det svarte verk (1969)
  • Comme l'eau qui coule (1982), på norsk som Som strømmende vann (1985)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Yourcenar, Marguerite (1903-1987)», GLBTQ
  2. ^ a b «Marguerite Yourcenar», Famous Authors
  3. ^ Guppy, Shusha (våren 1988): «Marguerite Yourcenar, The Art of Fiction No. 103». The Paris Review.
  4. ^ Acocella, Joan (14. februar 2005): «Becoming the Emperor». The New Yorker.
  5. ^ «Marguerite Yourcenar». 21. februar 2002
  6. ^ Hoefkens, Ivo R.V.: «Marguerite Yourcenar, traductrice», John Benjamins Publishing
  7. ^ Vajifdar, Nicholas (mai 2013): «Alias Yourcenar: On Memoirs of Hadrian by Marguerite Yourcenar», Bookslut
  8. ^ Marguerite Yourcenar, Bnl.gov; inkluderer mange bilder.
  9. ^ Savigneau, Josyane (1993): Marguerite Yourcenar: Inventing a Life, University of Chicago Press

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Howard, Joan E. (1992): From Violence to Vision: Sacrifice in the Works of Marguerite Yourcenar
  • Savigneau, Josyane (1993): Marguerite Yourcenar: Inventing a Life
  • Rousseau, George (2004): Marguerite Yourcenar: A Biography, London: Haus Publishing.
  • Sarnecki, Judith Holland (2004): Subversive Subjects: Reading Marguerite Yourcenar

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Marguerite Yourcenar – bilder, video eller lyd