Månefesten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dekorasjoner til månefesten i Beijing
Månekaker, et kompakt og søtt bakverk som har ledsaget midthøstfesten i det minste siden Songdynastiet

Månefesten eller som den vanligvis kalles på kinesisk, midthøstfesten (tradisjonell kinesisk: 中秋節; forenklet kinesisk: 中秋节;: pinyin: Zhōngqiūjié, Wade-Giles: Chung ch'iu chieh; kantonesisk: Jūng chāu jit; jyutping: Zung1 cau1 zit³; POJ: Tiong-chhiu-chiat; vietnamesisk: Tết Trung Thu), regnes ofte som Kinas nest viktigste tradisjonelle høytid nest etter kinesisk nyttår som feires med sin egen vårfestivitas. Månefesten faller etter den kinesiske kalender på den 15. dagen i den åttende måned (vanligvis i slutten av september), en dag da fullmånen sies å være på sitt rundeste og klareste. Festivalen er en høstfest som markerte slutten av innhøstningstiden og begynnelsen av det mørke halvåret, men den er også en familiehøytid der fullmånen symboliserer familiens enhet og samhold.

Andre navn[rediger | rediger kilde]

Foruten midthøstfesten og månefesten kjennes festen også under navnene -

  • Zhongqiufesten;
  • lanternefesten, et uttrykk som særlig benyttes i Singapore og Malaysia, men som ikke må forveksles med den kinesiske egentlige lanternefesten som faller på den 15. dag av den første måned i den kinesiske kalender;
  • Foreningsfesten; og
  • barnefesten (navnet i Vietnam).

Historie[rediger | rediger kilde]

Chang'e flyr til månen. Fra Myths and Legends of China 1922 av E. T. C. Werner.

Offer til månen forekom svært tidlig i Kina, og overgangen til det mørke halvåret ble også koblet sammen med læren om de to grunnelementene yin og yang. En festival med bestemt dato vokste frem under Tangdynastiet, og fra Songdynastiet og fremover kom den til å bli knyttet til et spesielt bakverk, månekaken.

Innhøstningsfester under høstlig fullmåne lar seg spore tilbake til Shangdynastiets tid,[1] ennskjønt tradisjonene gjennomgikk endringer over tid grunnet endringer innen teknologi, vitenskap, økconomi, kultur og religion.[1] Morris Berkowitz, som studerte hakkafolket i 1960-årene, antar at høstfeiringene opprinnelig begynte med tilbedelse av fjellenes guddommer etter at innhøstningen var foretatt.[2] Disse feiringene grep ikke for alvor om seg før under første del av Tangdynastiets tid (618–907 e.Kr).[3]>[1] Uttrykket midthøst[festen] (中秋) finner man første gang nedtegnet i Zhouritene.[3]

Kinesisk folklore introduserer månekaken slik: En handelsmann fra Turfan gav kaker til keiser Taizong av Tang i anledning hans seier mot xiongnuene på den femtende dag av den åttende måned. Taizong tok imot de runde kakene, pekte smilende mot månen, og sa, «Jeg vil gjerne invitere padda til å nyte (胡)-kaken». Så fortærte han kakene sammen med sine ministre, og fra den dag spredte skikken å spise slike kaker over hele Kina.[4] (Hu siktet til nordlige barbarer, i dette tilfellet xiongnuene). Etterhvert ble kakene kalt månekaker. Selv om legenden presenterer en start på skikken å gi hverandre månekaker, ble skikken ikke alminnelig utbredt før under første del av Songdynastiets tid (906–1279 e.Kr).[1]

Festen feires i dag på lignende sett som under Ming- og Qing-dynastiene.

Feiring[rediger | rediger kilde]

Ofrene til månen er fort lenge siden nesten bortfalt som innslag i festen, men månekaker spises i tilslutning til en familiemiddag. Det er også vanlig at man med venner begir seg til et høytliggende sted for å beundre fullmånen. Store lokale variasjoner i feiringene gjelder ellers ikke bare i Kina, men også de andre delar av Øst- og Sørøstasia der festen feires.

Myter og fortellinger[rediger | rediger kilde]

Den vanligste myten knyttet til månefesten er den om Chang'e som etter å ha drukket et livseliksir som hennes mann, mesterskytteren Hou Yi, fått tak i. Hun svevde så opp til månen for der å leve som månegudinne. Beretningen finnes i flere versjoner.

I en annen fortelling handler det også om Cháng'é bēnyuè kinesisk: 嫦娥奔月 og helten Hou Yi. Det fantes den gang ti soler, som en gang rottet seg sammen og lot tørke ramme verden slik at avlingene slo feil. Hou Yi besteg toppen av Kunlunfjellet, skjøt ned ni av solene og befalte den tiende om å stige opp og synke ned regelmessig hvert døgn.

På månen sies det også å stå en viss Wu Gang. Som straff for sine synder hugger han uten opphold på et selvlegende kassiatre.

En månehare som hjelper Chang'e med å brygge udødelighetselikir kan man med litt flaks også få øye på når man betrakter månen nøye.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Siu, K. W. Michael (1999). «Lanterns of the Mid-Autumn Festival: A Reflection of Hong Kong Cultural Change». The Journal of Popular Culture 33 (2): 67–86. doi:10.1111/j.0022-3840.1999.3302_67.x. Besøkt 10 November 2012.
  2. ^ Yu, Jose Vidamor B. (2000). Inculturation of Filipino-Chinese culture mentality. Roma: Pontificia università gregoriana. ss. 111–112. ISBN 8876528482. 
  3. ^ a b Yang, Fang. «Mid-Autumn Festival and its traditions», Xinhua News Agency, September 12, 2011. Besøkt 2011-09-12 «The festival, celebrated on the 15th day of the eighth month in the Chinese calendar, has no fixed date on the Western calendar, but the day always coincides with a full moon. It is also known as the Moon Festival. Descriptions of "Mid-Autumn" first appeared in "Rites of the Zhou," a collection of ritual matters of the Western Zhou Dynasty 3,000 years ago. It described the eighth lunar month, the second month of autumn, as "mid autumn." The Chinese began celebrating the Mid-Autumn Festival in the early Tang Dynasty (618-907), a period of material abundance and cultural blossoming.»
  4. ^ Wei, Liming; Lang, Tao. Chinese festivals. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0521186595. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Månefesten – bilder, video eller lyd