Lyrikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lyrisk poesi)
Gå til: navigasjon, søk
Merge-arrows.svg
 Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Poesi. Angitt grunn: Artiklene omfatter for alle praktiske formål samme emne. Så lenge artikkelen er kildeløs er det i alle fall ikke grunnlag for å konstruere noen saklig differanse mellom de to begrepene. (Diskusjon)

Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.

Lyriske sjangre finnes det flere av. Stev og joik er eksempler som har vært utbredt i Skandinavia.

Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, altså musikkinstrumentet «lyre». I antikken var lyrikk sang til lyrespill. Også i ikke-vestlige kulturer har betegnelser for lyrikk etymologisk tilknytning til sang, for eksempel det kinesiske shi, som betyr «ordsang».

Ordene poesi og lyrikk brukes ofte nærmest synonymt og sikter da til alt som har med diktning å gjøre. Men ofte settes et skille mellom poesi som en betegnelse på alt som er dikterisk, og lyrikk som antyder at innholdet dreier rundt følelser og øyeblikkets stemning.

Innhold

Kjennetegn[rediger]

Kjennetegn ved lyriske tekster:

  • teksten er konsentrert og mettet med betydning
  • teksten oppviser stor grad av nærhet mellom 'stemmen' i teksten og det som omtales
  • teksten gjør bruk av musikalske eller visuelle virkemidler, som rim (innrim og/eller verserim) og/eller rytme.
  • Teksten kan være strofisk, stikisk eller rapsodisk
  • teksten kan være rimfri og benytte seg av frie vers og/eller frie rytmer. (Jf.Henrik Wergeland "Mig selv")

Ifølge Platon skjelner Sokrates mellom tre slags fortelling, nemlig eposet, dramaet og dityramben, dvs. korlyrikk til ære for Dionysos. I dramaet taler poeten gjennom andre. I eposet taler han dels sjøl, dels gjennom andre. I dityramben taler imidlertid poeten sjøl helt og holdent. Denne typen fortelling kan da sies å være utgangspunktet for den lyriske diktninga. Kravet om nærhet mellom den talende og det uttalte må ikke forstås slik at det er forfatteren som taler i teksten. Et lyrisk jeg kan være synlig til stede i teksten eller det kan underforstås (implisitt jeg), og jeg-et kan ha egenskaper og erfaringer som minner om forfatterens, men behøver ikke å ha det.

I en lyrisk tekst vil klangvirkninger, rytme og typografi trekke oppmerksomheten mot ordenes stofflige kvaliteter, og ikke bare mot ordenes betydning. Disse sidene ved lyrikken behandles i metrikken.

Lyriske tekster kan variere mye i lengde, fra japanske haiku-dikt til tekster som går over flere titalls sider. Edgar Allan Poe stilte som krav til en lyrisk tekst at den ikke skulle være lengre enn at den skulle kunne leses «at one sitting». Hvis teksten måtte deles på flere opplesninger, ville «effekten som følger av inntrykkets enhet» gå tapt.

Prosalyrikk er lyrikk der både venstre- og høgremargen er rette. I Danmark og Sverige har de for alvor oppdaget denne formen i løpet av de siste ti åra eller så. I Norge har vi i alle fall hatt prosalyrikk siden 1960-tallet.

Norske lyrikere[rediger]

Lista viser et utvalg viktige diktere i norsk litteraturhistorie. Navnene er ordnet etter fødselsår. Se også kategorien norske lyrikere.

Utenlandske lyrikere[rediger]

Lista viser noen berømte lyrikere i litteraturhistorien. Navnene er ordnet etter fødselsår. Se også kategorien lyrikere.

Litterære priser[rediger]

Årlig deles ut Den norske lyrikkprisen, tidligere Hartvig Kirans minnepris.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lyrikk&oldid=12491756»