Limerick (poesi)
There was an Old Man with a beard,
Who said: "It is just as I feared! —
Two Owls and a Hen,
four Larks and a Wren,
Have all built their nests in my beard.
En limerick er et kort, spøkefullt dikt som består av fem linjer med en bestemt rytme og metrikk, og enderim etter mønsteret aabba.
Form[rediger | rediger kilde]
En limerick skal være på fem linjer hvor første, andre og femte linje har samme enderim og består av tre verseføtter. Tredje og fjerde er kortere med to verseføtter, og de deler enderim. Tradisjonelt skal første linje omtale en person og et stedsnavn, med stedsnavnet sist i linjen. Det er ofte overraskende rim og ordspill i en limerick, og innholdet og poenget er humoristisk og iblant grovt.
Eksempel på norsk[rediger | rediger kilde]
Et eksempel på norsk kan være vinnerlimericken i en konkurranse der en tilleggsregel var at diktet måtte inkludere navnet på et vaskemiddel som het Unik:
- Ei arbeidssky kone frå Vetti,
- Ho laga kun mat utan fett i.
- Men ho flytta til Vik
- Og oppdaga Unik;
- No lagar ho tilmed spaghetti.
Et annet :
- Han ønsket en fremtid i media
- men sjansene, si meg hvor ble de av?
- Det ble slett ikke lett
- så han fikk rett og slett
- debutere på Norsk Wikipedia!
Eksempler på engelsk[rediger | rediger kilde]
En amerikansk limerick fra 1910 av Dixon Lanier Merritt er velkjent:
- A wonderful bird is the pelican,
- his bill will hold more than his belican.
- He can take in his beak
- enough food for a week
- but I'm damned if I know how the helican![1]
- There was a young lady from Ryde
- who ate some green apples and died.
- The apples fermented
- inside the lamented,
- and made cider inside her inside.
- There once was a person from Lyme
- who married three wives at a time.
- When asked, «Why a third?»
- He replied, «One's absurd,
- and bigamy, sir, is a crime!»
Historikk[rediger | rediger kilde]
Limerickformen har vært i bruk på engelsk i flere hundre år. Betegnelsen «limerick» er først dokumentert i England i 1898 (New English Dictionary) og i USA i 1902,[3] og den sannsynlige sammenhengen med den irske byen Limerick er uklar. Formen ble særlig populær gjennom Edward Lears barnebok A Book of Nonsense («en nonsensbok») fra 1846, som nettopp inneholdt skjemtevers med absurd humor.
For mange nordmenn er limericker synonymt med mangeårig sportskommentator Jon Herwig Carlsen. Han leste stadig opp limericker på sendingene på NRK. Limerickene var ofte skrevet og sendt inn av Per «Nordigarden» Nørgaard Sørensen. Et eksempel fra OL i Vancouver 2010:
- Det ble nok et stafettgull i år.
- Gutta klarte det ikke i går,
- men et stort øyeblikk
- den gang jentene gikk
- inn til noe som knapt annet slår!!
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Limerick om pelikanen
- ^ Engelske limericks
- ^ Loomis, C. Grant (1963) Western Folklore, Vol. 22, No. 3 (Jul., 1963), pp. 153-157
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Limerick; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)