Ludolf von Alvensleben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludolf von Alvensleben
FødtLudolf-Hermann Emmanuel Georg Kurt Werner von Alvensleben
17. mars 1901[1]Rediger på Wikidata
Halle (Saale)[1]
Død1. apr. 1970[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Santa Rosa de Calamuchita[1]
BeskjeftigelsePolitiker, agronom, bonde Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945)
  • delegat i Prøyssens parlament Rediger på Wikidata
FarLudolf von Alvensleben
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[1][2]
NasjonalitetTyskland
Argentina
Medlem avSturmabteilung
Schutzstaffel[2]
UtmerkelserDanzig-korset
NSDAPs partimerke i gull

Ludolf-Hermann Emmanuel Georg Kurt Werner von Alvensleben, kalt «Bubi»[3] (født 17. mars 1901 i Halle an der Saale i Det tyske rike, død 1. april 1970 i Santa Rosa de Calamuchita i Argentina) var en tysk SS-general tilknyttet Waffen-SS og politiet. Han var 1938–1941 Heinrich Himmlers sjefsadjutant.

Ludolf von Alvensleben var nevø av Ludolf Jakob von Alvensleben og er til tider blitt forvekslet med ham.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ludolf von Alvensleben var sønn av den prøyssiske generalmajor Ludolf von Alvensleben (1844–1912) og hans hustru Antoinette Freiin von Ricou (1870–1950).[4]

Fra 1911 til 1918 tilhørte han det prøyssiske kadettkorps. I 1918 trådte han inn i Magdeburgisches Husaren-Regiment Nr. 10, skjønt uten å komme til innsats under første verdenskrig. I 1920 var han i seks uker med i et Freikorps i Halle (Saale). Mellom 1923 og juli 1929 tilhørte han Stahlhelm.

Etter første verdenskrig studerte han landbruksdrift og -økonomi. Allerede i desember 1912 hadde han arvet, det siden 1849 forpaktede riddergods, Schloss Schochwitz i Mansfelder Seekreis.[5] Fra 1923 til 1928 forpaktet han riddergodset Storkau i Altmark. I 1928 overtok han selv driften av Schochwitz, som da var blitt satt i dyp gjeld. Han kalte seg selv Herr auf Schochwitz, Krimpe und Wils.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1929 og SA. I 1934 gikk han over til SS.

Polske lærere før sin henrettelse i «Dødens dal» i november 1939.

Under det tredje rike[rediger | rediger kilde]

Ludolf von Alvensleben ble medlem av den tyske riksdag i 1933 og året derpå befalshavende for 46. SS-regiment i Dresden. I november 1938 etterfulgte han Karl Wolff som Heinrich Himmlers sjefsadjutant. Kort etter Tysklands invasjon av Polen den 1. september 1939 ble han utnevnt til sjef for Volksdeutscher Selbstschutz som organisert masseskytinger i Reichsgau Danzig-Westpreußen.[6] I forbindelsemed Aktion AB ble det myrdet tusentalls polske jøder og andre polakker i blant annet Dolina Śmierci («Dødens dal») og Piaśnica. Den 5. oktober 1939 hadde Volksdeutscher Selbstschutz myrdet 4 247 polakker.[7][8]

Etter iverksettelsen av Operation Barbarossa, Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941, var von Alvensleben SS- og politisjef i blant annet Tsjernigov, Simferopol og for Generalbezirk Taurien-Krim.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ludolf von Alvensleben i Bromberg/Bydgoszcz år 1939.

Ludolf von Alvensleben ble tatt til fange av britiske styrker i april 1945 og ble internert. I slutten av samme år rømte han fra en krigsfangeleir i Neuengamme og i begynnelsen av 1946 flyktet han tll Argentina med sin familie.[6] I 1952 fikk von Alvensleben argentinsk statsborgerskap og bodde først i Buenos Aires, før han i 1956 flyttet nord til den lille byen Santa Rosa de Calamuchita. I 1964 utferdiget Münchens distriktsdomstol en arrestordre, men den viste seg virkningsløs.

Han døde av lungekreft i april 1970.[6][9]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hans fetter Ludolf Jakob von Alvensleben (1899–1953) var Standartenführer og SS- und Polizeikommandeur (SS- och politikommandant) i provinsen Friaul.[10]

Ludolf von Alvensleben ble i 1924 gift med Melitta von Guaita (1905–1991). Paret hadde to døtre (født 1925 og 1934) og to sønner (født 1942 og 1944).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e The Hitler Book[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://www.harz-saale.de/wordpress/ludolf-hermann-bubi-von-alvensleben/. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. august 2014. Besøkt 9. august 2019. 
  5. ^ Zu Schochwitz siehe Schochwitz – Das Schloss und die Familien von der Schulenburg und von Alvensleben
  6. ^ a b c Klee 2007, s. 14
  7. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 31
  8. ^ Gerwarth 2011, s. 144
  9. ^ Steinacher 2012, s. 50–52
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2009. Besøkt 9. august 2019. 

Nettkilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Die höheren SS- und Polizeiführer: Himmlers Vertreter im Reich und in den besetzten Gebieten (tysk). Düsseldorf: Droste. 1986. ISBN 3-7700-0710-7. 
  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (engelska). London: Heinemann. 2004. ISBN 0-434-01227-0. 
  • Hitler's Hangman: The Life of Heydrich (engelsk). New Haven, Connecticut: Yale University Press. 2011. ISBN 978-0-300-11575-8. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Heinrich Himmler: en biografi. Stockholm: Norstedts. 2009. ISBN 978-91-1-302379-3. 
  • Nazis on the Run: How Hitler's Henchmen Fled Justice (engelsk). Oxford: Oxford University Press. 2012. ISBN 978-0-19-964245-8. 
  • Zbrodnie hitlerowskie, Bydgoszcz 1939 (polsk). Warszawa: Polonia. 1967. 
  • "Rasse, Siedlung, deutsches Blut": das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas (tysk). Göttingen: Wallstein-Verlag. 2003. ISBN 3-89244-623-7. 
  • Top Nazi: Karl Wolff: The Man Between Hitler and Himmler (engelsk). New York: Enigma Books. 2013. ISBN 978-1-936274-52-9. 
  • Hitlers Mann in Danzig: Albert Forster und die NS-Verbrechen in Danzig-Westpreussen (tysk). Bonn: Dietz Verlag. 2000. ISBN 3-8012-5029-6. 
  • Eichmann before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer (engelsk). New York: Knopf. 2014. ISBN 978-0-307-95967-6. 
  • Mordercy z Selbstschutzu (polsk). Warszawa: Wydawnictwo Akademii Obrony Narodowej. 1986. ISBN 83-11-07280-9.