Bernicia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bernicia (brytonisk Brynaich) var et angelsaksisk kongedømme i 6. og 7. århundre. Det ble senere slått sammen med Deira i kongedømmet Northumbria.

Riket skal ha ligget nordover fra Tyne til Firth of Forth, med en vestgrense som stadig krøp innover i de cumbrisk-talende områdene mot vest. Kongens sete var i Bamburgh, nær øya Lindisfarne som ble bispesete og hadde et stort kloster.

Den første kjente konge er Ida av Bernicia, som skal ha tatt makten ca. 547. Riket ble forent med Deira omkring 604 av Aethelfrith, som hersket over det forente Northumbria inntil han ble drept av Edwin, sønn av Aella av Deira, ca. 616. Edwin ble selv drept i slaget ved Hatfield Chase i 633, der Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd og Penda av Mercia var seierherrene. Northumbria ble delt i to riker igjen, og Bernicia ble en kort tid styrt av Eanfrith. Etter et års tid oppsøkte han Cadwallon for å forhandle om fred, men samtalene var mislykket og han ble drept.

Eanfriths bror Oswald samlet en hær og beseiret waliserne i slaget ved Heavenfield i 634; Cadwallon var blant de falne. Etter seieren forente han Deira og Bernicia. Deira hadde i perioder, fram til 679, fortsatt egne konger, men det ser ut til at disse ikke hadde reell makt.

Se også[rediger | rediger kilde]