Loom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Loom
Utvikler Lucasfilm Games
Realtime Associates (TG-16)
Utgiver Lucasfilm Games
Designer Brian Moriarty
Spillmotor SCUMM v3 (EGA)
SCUMM v5 (VGA)
Plattform Amiga, Macintosh, Atari ST, DOS, FM Towns og TurboGrafx 16
Utgivelse 1990 (DOS, diskettversjon)
1991 (FM Towns, CD-versjon)
1992 (DOS, CD-versjon)
Sjanger Eventyrspill
Modus Enkeltspiller
Aldersgrense Alle
Mediaformat 3 x 3.5″ disketter
2 x CD-ROM

Loom er et eventyrspill utgitt i 1990 av Lucasfilm Games (nå kjent som LucasArts). Det er det fjerde spillet som bruker spillmotoren SCUMM. Utviklingen av spillet ble ledet av Briant Moriarty som tidligere hadde jobbet hos Infocom, hvor han hadde laget spill som Wishbringer (1985), Trinity (1986) og Beyond Zork (1987).

Spillmekanismer[rediger | rediger kilde]

Spillet er annerledes enn alle andre eventyrspill fra LucasArts. Loom er basert på en alvorlig og kompleks fantasy-historie. Det har også et eksperimentelt brukergrensesnitt hvor man har fjernet alt det som er vanlig i andre eventyrspill, slik som interaksjon med andre personer og omgivelsene og objekter man kan plukke opp.

Spilleren styrer Bobbin Threadbare som påvirker omgivelsene og andre personer ved å spille fire noter lange melodier med en håndtein. Hver melodi har en viss effekt, for eksempel åpne noe eller å se i mørket. Spilleren lærer melodiene ved å se på objekter som har evner Bobbin kan tilegne seg. Hvis man ser på en væske som farger ting grønt, så får man en melodi som man kan bruke til å farge andre ting grønt.

Noen melodier kan reversere effektene de har ved å spille de baklengs, mens andre melodier, slik som frykt, er palindromer og kan derfor ikke spilles baklengs. Når man begynner spillet kan man bare bruke notene C, D og E, og man lærer flere noter etter hvert som man avanserer i spillet. Den siste noten er C' (høy C). Alle notene har lik varighet.

Spillet har tre vanskelighetsgrader, practice, normal og expert. I expert er ikke tonene merket av på staven, slik at man må spille og lese notene etter gehør og etter hvilken del av staven som lyser opp. I den originale versjonen ble spillere som spilte på expert belønnet med en sekvens som de to andre vanskelighetsgradene ikke viser. CD-ROM-versjonen viser denne scenen uansett hvilken vanskelighetsgrad man velger.

Handling[rediger | rediger kilde]

Prolog[rediger | rediger kilde]

«It was long after the passing of the second shadow, when dragons ruled the twilight sky, and the stars were bright and numerous...»

Hendelsene i spillet skjer etter et 30 minutter langt hørespill som var inkludert på kassett med diskettversjonen av spillet og på CD med CD-ROM-versjonen av spillet. Hørespillet forteller om «Age of the Great Guilds» oppstod da menneskene prøvde å få kontroll over naturen. Det blir ikke sagt at verdenen i spillet er vår egen, men mange tror at hendelsene i spillet skjer langt inn i fremtiden siden årstallet i spillet er 8004. Folk kom sammen og dannet bystater. Det ringe lauget for veverne etablerte seg som herrer over vevd tøy, og de trancenderte over vanlig stoff og begynte til slutt med å veve finurlige mønstre inn i selve virkelighetens oppbygning. De ble forfulgt for sitt hekseri og de endte opp med å kjøpe en øy langt ute på haved som de kalte Loom.

Lady Cygna Threadbare blir introdusert som en sørgende mor som ber de eldre om å bruke kraften fra vevstolen til å ende lidelsene blant veverne. Deres antall minker og deres sæd er ufruktbar. De eldre – Atropos, Clotho og Lachesis – irettesetter Cygna og forteller henne at de kan ikke leke guder. Cygna klarer likevel å få kontroll over vevstolen uten at de eldre vet om det og planter en grå tråd der. I vanvare ender hun opp med å dra et spedbarn ut av veven, noe som gjør de eldre sinte. Hun gir barnet til Dame Hetchel, en gammel tjener, og aksepterer sin straff. De eldre spiller trancendensmelodien og hun forvandles til en svane. De forviser henne fra mønstret (som de kaller den virkelige verden). Hetchel kaller barnet for Bobbin og tar vare på ham. Bobbin blir fryst ut av resten av veverne. De eldre merker at den gråe tråden har kastet mønstret inn i kaos og vevstolen forutser at mønstret vil løse seg opp. På grunn av dette forbyr de eldre Bobbin å lære seg det lauget kan inntil en beslutning kan tas på Bobbins 16. bursdag. Hetchel trosser de eldre og lærer opp Bobbin i hemmelighet. Det er her spillet begynner.

På sin 16. bursdag blir Bobbin innkalt til de eldre for å bestemme hans skjebne. Først så spiller de transcendensmelodien for å straffe Hetchel og en svane kommer. Svanen spiller melodien for hele landsbyen på øya og alle sammen blir forvandlet til svaner og flyr vekk gjennom en revne i himmelen.

Hetchel, som er nå en svaneunge, sier til Bobbin at svanen, som besøker ham hvert år på hans bursdag, har kommet for å redde veverne fra den Tredje Skyggen som holder på å dekke verden. Bobbin prøver så å følge svaneflokken og han møter andre laug og flere karakterer. Glassskaperne, gjeterne og smedene er de andre laugene som Bobbin møter på. En prest, som er etter spåkulen fra glassskaperne, sverdet fra smedene og produktene som gjeterne lager, tar Bobbins håndtein slik at han kan ta over verden med en hær av vandøde, og slik oppfylle profesiene.

Tekniske detaljer[rediger | rediger kilde]

Spillet ble opprinnelig utgitt på disketter for DOS. Denne versjonen hadde EGA-grafikk og den ble senere utgitt for Amiga, Atari ST og Apple Macintosh. Spillet ble utgitt på nytt i 1993 på CD-ROM med VGA-grafikk og stemmer for alle personene. Denne versjonen, minus stemmene og med noen andre forandringer, ble også utgitt for den japanske FM Towns. Alle disse versjonene kan i dag spilles på mange forskjellige plattformer ved hjelp av ScummVM.

CD-versjonen hadde, i tillegg til forbedret grafikk, forkortet dialog og manglet flere elementer fra diskettversjonen, slik som nærbilder i dialogsekvensene. Disse var mest sannsynlig tatt vekk fordi synkronisering av munnbevegelser til CD-lyd var vanskelig, eller umulig, men av en eller annen grunn noe skaperne mente nærbilder måtte ha. Disse nærbildene finnes dog i ressursfilene til spillet (med ordene «Loom sucks» skrevet over et av ansiktene [1]). Det blir påstått av utviklerne av spillet at en del av dialogen måtte fjernes på grunn av plassbegrensningene på CDen. Det er likevel mye plass igjen, selv om all lyden er lagret som CD-lyd. Mest sannsynlig så ble dette gjort på grunn av mangel på kunnskap og erfaringer når det gjelder CD-formatet hos Lucasfilm Games — - dette er dog bare spekulasjon.

En vedholdende og vanlig misforståelse er at Orson Scott Card enten skrev den originale dialogen eller skrev den om for CD-versjonen. Dette er basert på det faktum at hans navn finnes i rulleteksten. Card sier dog på sin hjemmeside at dette ikke er sant. Moriarty inkluderte navnet hans i rulleteksten fordi Card hadde positivt kommentert spillet under en prøvevisning.

På grunn av en lisensavtale med (nå nedlagte) Mindscape, er ikke CD-ROM-versjonen til salgs lengre. Diskettversjonen ble solgt i lang tid etter utgivelsen på hjemmesiden til LucasArts, men den har nå blitt fjernet.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Hørespillet som ble inkludert i originalutgaven av spillet hadde musikk komponert av Jerry Gerber. Mesteparten av skuespillerne fra hørespillet spiller også de samme personene i CD-versjonen av spillet.

Musikken i spillet består av utdrag fra Svanesjøen og andre stykker av Tchaikovsky. Disse er lagret som CD-lyd på CD-versjonen. De andre versjonene har musikken enten i MIDI-format (PC) eller plattformspesifikke format. PC-versjonen støttet PC-speaker og AdLib og LucasArts ga senere ut en patch som la til støtte for Roland MT-32. I boksen til spillet var det lagt med en notis som sa at patchen ville bli tilgjengelig for nedlasting snart.

I boksen var det også med en illustrert notisbook kalt The Book of Patterns, som visstnok tilhørte en av lærlingene i spillet. I denne kunne man skrive ned de forskjellige melodiene man lærte i spillet. Den beskrev også melodier som ikke fantes i spillet og interessante historier forbundet med hver melodi. Det var anbefalt å skrive ned melodiene med blyant siden de ble forandret hver gang man startet spillet på nytt.

Melodiene[rediger | rediger kilde]

Melodiene fungerer på samme måte som trolldom i andre eventyrspill, bortsett fra at Bobbin kan bruke de så ofte han ønsker og så lenge han har håndteinen sin. Vevstolen på Loom Island kan spille tilbake den siste melodien som har blitt spilt i dens nærvær (bortsett fra de Bobbin spiller), og det kan hjelper spilleren til å huske eller å skrive ned melodiene. Det er ganske mange melodier Bobbin kan lære.

  • Åpne: Bryter opp en åpning mellom to steder (åpner en låst dør, flytter en stein som er i veien). Den kan også åpne en portal gjennom et rom hvor det ikke eksisterte en tidligere (slik som når Bobbin åpnet himmelen i begynnelsen av spillet). Når den spilles baklengs lukker den.
  • Farging: Forandre et objekts farge til en annen farge. Denne er avhengig av veverens dyktighet. Bobbin har enda ikke behersket denne melodien og klarer derfor bare å gjøre objekter grønne, en farge han misliker sterkt. Når den spilles baklengs, reverserer den fargeforandringen eller bleker.
  • Tømmer: Fjerner en substans fra dens beholder. Virker med noe så smått som et beger til noe så stort som en innsjø. Kanskje til og med en sjø hvis veveren er dyktig nok. Når den spilles baklengs fyller den opp tomrommet.
  • Strå til gull: Forandrer strå til gull, akkurat som i det populære eventyret om Rumplestiltskin. Når den spilles baklengs gjør den om gull til strå.
  • Nattsyn: Gjør at veveren kan se i mørket. Dette er ikke permanent, og den må spilles på nytt neste gang veveren besøker et mørkt sted. Kan ikke spilles baklengs.
  • Vridning: Får et objekt til å vri seg som en korketrekker. Når den spilles baklengs retter den ut objekter. Dette er også det den blir primært brukt til i spillet.
  • Terror: Fyller målet med en intens frykt. Det målet ser er subjektivt etter hvilken man spiller melodien for. Noen kan se en stor drage, andre kan være omringet av flammet. Kan ikke spilles baklengs.
  • Helbredelse: Kan helbrede målet. Døde kan også vekkes til live hvis sjelen til den døde personen fremdeles er forbundet med kroppen. Kan ikke spilles baklengs.
  • Kvesse: Forbedrer bladet på et våpen. Når det spilles baklengs gjør det bladet sløvt.
  • Refleksjon: Gjør at spilleren og målet skiftet utseende. Virkningen er kansellert hvis noen blir skadet.
  • Omforming: Forvandler målet. Når det spilles baklengs reverseres forvandlingen.
  • Oppheve: Tilintetgjør målet fullstendig. Kan ikke spilles baklengs og helbredelsesmelodien virker heller ikke.
  • Transcendens: Forvandler målet til et viktig vesen. Vanligvis en svane, men Hetchel ble forvandlet til en svaneunge slik at hun kunne hjelpe Bobbin på begynnelsen av spillet.

Interne spøker[rediger | rediger kilde]

En typisk særegenhet ved Lucasarts sine eventyrspill er at senere spill henviser til tidligere spill. The Secret of Monkey Island har en karakter i Scumm Bar som er fra Loom. Dette er Cobb, assistenten til presten, som lurte på hva Bobbin så ut som under hetten. Han er utkledt som en pirat med et merke på skjorten hvor det står «Ask me about LOOM» (spør meg om Loom). Senere i The Secret of Monkey Island kan spilleren si «I'm Bobbin, are you my mother?» (Jeg er Bobbin, er du min mor?). I Curse of Monkey Island vil hovedpersonen introdusere seg som Bobbin Threadbare når han blir fanget av LeChuck.

I Indiana Jones and the Last Crusade: The Graphic Adventure finnes det et maleri i Brunwald som har en strand lik den i Loom. Dette er uvanlig siden Loom kom ut etter dette spillet.

En ødelagt plate, som finnes i det uoffisielle spillet Maniac Mansion Deluxe, er merket Loom Soundtrack. Når spilleren setter på platen kan man hører musikken fra introduksjonene til Loom.

Space Quest IV har en databutikk hvor hovedpersonen kan se på bokser for mange parodier av ekte spill. En av den er Morian Brianarty's BOOM, «the easiest game ever; no commands, no inventory, no puzzles, no characters, no plot» og så videre.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • To oppfølgere var planlagt. De skulle bli kalt Forge og The Fold. I disse spillene kunne man styre Rusty Nailbender og Fleece Firmflanks som Bobbin møter på i Loom. Disse oppfølgerne ville ha avsluttet historien som begynte i Loom og Chaos ville ha blitt beseiret. På grunn av at de som laget Loom begynte med andre prosjekter og at Lucasfilm Games var et lite selskap på den tiden, ble disse spillene kansellert.
  • Cygna er den feminine formen for svane i latin.
  • Navnene på de eldre er tatt fra gresk mytologis tre moirer, som målte livene på en tråd, bortsett fra Clotho som er stavet Clothos i Loom. I den greske mytologien var alle tre damer, men i Loom er Atropos en mann.
  • Melodiene for åpne og transcendens er de eneste som ikke forandres når man starter spillet på nytt siden de også blir spilt i hørespillet og er så viktige for historien.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]