Maniac Mansion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maniac Mansion
Utvikler Lucasfilm Games
Utgiver Lucasfilm Games
Spillmotor SCUMM
Plattform Amiga, Apple II, Atari ST, Commodore 64, DOS og NES
Utgivelse 1987
Sjanger Eventyrspill
Modus Enspiller
Aldersgrense Alle
Mediaformat Disketter
2Mbit kassett (NES)
Systemkrav Intel 8086

Maniac Mansion er et grafisk eventyrspill utgitt i 1987 av Lucasfilm Games (nå kjent som LucasArts). Det ble utviklet av Ron Gilbert og Gary Winnick og er det første spillet som bruker spillmotoren SCUMM. Maniac Mansion er kjent blant mange spillere for alle de nye tingene spillet introduserte. Blant annet flere slutter, valgbare personer med forskjellige egenskaper, og viktige ledetråder som ble vist for spilleren via mange mellomsekvenser.

Historien[rediger | rediger kilde]

Når spillet begynner har helten, Dave Miller, funnet ut at hans kjæreste, Sandy Pantz, har blitt kidnappet av Dr. Fred Edison og han drar med to av sine venner for å prøve å redde henne. Spilleren kan velge hvilke av hans seks venner som skal bli med, noe som virker inn på hvordan man skal løse problemene man kommer ut for i spillet. Spillet var en parodi på skrekk- og b-filmer. Det hadde et hemmelig laboratorium, tentakler og en gal vitenskapsmann.


Maniac Mansion er kjent for sine mange slutter. Det var forskjellige slutter etter hvilke personer man valgte å spille, hvor mange av dem som overlevde og hva de så gjorde. For eksempel kan du sende fienden ut i rommet, få meteorpolitiet til å arrestere ham eller gjøre ham berømt ved å publisere hans selvbiografi.

Spillet var også beryktet for sine mange falske ledetråder. Det fantes for eksempel en motorsag som det ikke var noe bensin for. Det neste eventyrspillet fra LucasArts (Zak McKracken and the Alien Mindbenders) har bensin merket «for chainsaws only», men ingen motorsag. I en senere versjon av spillet kan man også finne en poster for Zak McKracken i et av rommene og personen som ser på den sier «I wonder what was the use of the gas can on Mars?».

Du kan også spille spillet inne i oppfølgeren Day of the Tentacle ved å bruke en datamaskin som man finner i spillet.

En falsk ledetråd til er trappen i biblioteket med et skilt som sier at den er i ustand. Dette virker som et problem som kan løses, men det er ikke noen løsning på det i spillet. En løsning ville ha vært å fått tak i en sag og laget noen planker, men siden motorsagen ikke virker...

Maniac Mansion var også det første spillet som hadde Chuck the Plant. Chuck kan finnes i nesten alle eventyrspillene fra LucasArts, og også i spill fra andre utgivere.

Spillbare personer[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de fleste eventyrspill har Maniac Mansion flere personer man kan velge å spille. Spilleren kontrollere Dave og to andre som man velge fra en gruppe på seks før spillet begynner. Hver av disse har spesielle egenskaper som kan brukes til å løse de forskjellige problemene spilleren støter på.

  • Bernard Bernoulli, en stereotypisk nerd, kan demontere kompleks elektronikk, men er skikkelig feig. Han, i motsetning til alle de andre man kan velge å spille, dukker også opp i oppfølgeren Day of the Tentacle, hvor han har hovedrollen.
  • Razor er en sexy, kvinnelig punker som kan spille forskjellige instrumenter. Hun var basert på Gary Winnicks kjæreste.[1]
  • Wendy er en ambisiøs forfatter som er flink til å skrive.
  • Jeff Woodie er en surfer (den mest ubrukelige av personene siden hans eneste egenskap er å reparere telefonen, noe Bernard også kan gjøre).
  • Syd er en New Wave-musiker med de samme egenskapene som Razor.
  • Michael F. Stoppe er en fotograf.

Dave har ingen spesielle egenskaper og er med bare fordi han er Sandys kjæreste.


I tillegg til de spillbare personene, dr. Fred og Sandy har man mange andre, fargerike figurer som befinner seg i villaen.

  • Nurse Edna, en uhyggelig, kåt sykepleier som liker S&M. Hun er også dr. Freds kone. Når en av de spillbare personene blir låst inn i fangekjelleren, sier hun «How silly of me. I should have tied you to my bed!». De kvinnelige personene får høre den illevarslende «You're lucky you're not a boy, or you'd be in BIG trouble right now!».
  • Weird Ed, Fred og Ednas gigantiske sønn. Han er en paramilitær, manisk person som tror verden holder på å gå under. Han er også opphengt i hamsteren sin. I en beryktet sekvens kan spilleren stjele hamsteren, putte den i mikrobølgeovnen og gi restene til Ed, noe som gjør at Ed dreper personen. I NES-versjonen var det en feil som gjorde at man kunne fortsette å spille den personen som Ed hadde drept. Dens grafikk ble ikke vist på skjermen, men man kunne styre den rundt og gå gjennom spillet med den.
  • Dead Cousin Ted, Ednas fetter og et mummifisert lik med sin egen private gymsal, nakenbladsamling og sarkofag med innebygd TV.
  • Green Tentacle and Purple Tentacle, to gående og pratende tentakler. Mest sannsynlig de som er best husket. Det andre spillet i serien er kalt opp etter sistnevnte. Green er en ambisiøs rock'n'roll-musiker og Purple er Dr. Freds tjener.
  • Purple Meteor er en ond, intelligent meteor fra det ytre rom som viser seg å ha tvunget Dr. Fred til å bli slem ved å telepatisk kontrollere ham. Hva man skal gjøre med meteoren er opp til spilleren. Man kan drepe den, få meteorpolitiet til å bure den inne, eller la den opptre på TV med en Johnny Carson-parodi.

Versjoner og konverteringer[rediger | rediger kilde]

Spillet var originalt utgitt for Commodore 64 og var det første spillet som bruket SCUMM, noe som gjorde at det kunne raskt bli konvertert til andre plattformer.

Maniac Mansion ble konvertert til PC med EGA-grafikk i 1988 (også kompatibelt med CGA-grafikk). Prosjektlederen var Ron Gilbert og spillet ble designet av han og Gary Winnick. Programmeringen ble gjort av Ron Gilbert og David Fox. Andre versjoner for Amiga, Apple II og Atari ST ble også utgitt.

I 1988 ble spillet konvertert til NES og utgitt av Jaleco i Japan. I 1990 publiserte Lucasfilm engelske versjoner i Nord-Amerika og Europa. Spillet var veldig sensurert (for eksempel ble frasen «brains sucked out» byttet ut med «brains removed» og nakne skulpturer var fjernet). Nintendo overså først at man kunne putte hamsteren i mikrobølgeovnen. Mange tusen kopier av spillet hadde blit sendt ut før Nintendo fjernet det fra spillet. På begynnelsen av 1990-tallet skrev Douglas Crockford, som var ansvarlig for å konvertere spillet for Nintendo, et essay som het The Expurgation of Maniac Mansion (renselsen av Maniac Mansion), som fortalte om problemene med Nintendo. Essayet dukket opp i fotokopiform og på mange maillister og det ble tilslutt lagt opp på flere internettsider. I essayet la Crockford ut om Nintendos absurde regler for hvordan spillene skulle være.

Jalecos versjon av spillet, som ble utgitt i Japan for Famicom to år tidligere var usensurert, men hadde mye dårligere grafikk og enkle, ikkerullende bakgrunner. Mange rom som hadde detaljer, slik som fotografier og tapetmønstre, var i denne versjonen representert som ensfargede rom uten noe bortsett fra objektene som trengtes for å spillet gjennom spillet. Personene var også tegnet på nytt og gjort mer tegneserieaktig og deformerte (mest sannsynlig i et forsøk på å gjøre spillet mer tiltalende for det japanske publikum). De endte dog opp med å se ut som store blokker med ansikt. Spillet hadde også overdrevent lange passord som var 104 tegn lange for å «lagre» spillet.

En uoffisiell versjon, som het Maniac Mansion Deluxe, ble utgitt i 2004 av en gruppe fans som kalte seg for LucasFan Games. Denne versjonen har 256 farger og oppdatert grafikk.

Det var også en situasjonskomedie med det samme navnet som var løst basert på spillet. Den ble vist på kanadiske YTV fra 1990 til 1993 og på The Family Channel i USA. Joe Flaherty spilte Dr. Fred i serien og han har en meteror i kjelleren som har forvandlet hans fire å gamle sønn Turner (George Buza) til en veldig stor mann og hans svoger Harry (John Hemphill) til en flue med et menneskehode. Freds kone Casey (Deborah Theaker) og deres barn Tina (Kathleen Robertson) og Ike (Avi Phillips), og Harrys kone Idella (Mary Charlotte Wilcox) var de andre personene i serien. Mange av de som jobbet på serien, inkludert skaperen Eugene Levy, hadde jobbet på SCTV, noe som resulterte i at disse to seriene hadde samme stil.

Maniac Mansion og dens oppfølger Day of the Tentacle er de eneste eventyrspillene fra LucasArts som foregår i den virkelige verden og i nåtiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.edge-online.co.uk/archives/2005/07/the_making_ofma.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]