Ljubov Popova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luft. Menneske. Rom., 1912
Uten tittel, ca. 1921-22

Ljubov Sergejevna Popova (russisk: Любовь Сергеевна Попова); født 24. apriljul./ 6. mai 1889greg. i Ivanskoje, død 25. mai 1924 i Moskva) var en russisk kunstmaler. Hun tilhørte de russiske avantgardistene. Stilartene kubofuturisme og konstruktivisme gjennomsyrer hovedverkene hennes.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Popova ble født i landsbyen Ivanskoje ved Moskva. Etter å ha studert ulike typer kunst i flere år, sluttet hun seg til Vladimir Tatlin i Moskva og arbeidet sammen med han. Hennes verk fra denne tiden er preget av kubofuturisme. Sammen med Nadesjda Udaltsova la hun i 1912 ut på en studiereise til Paris. I Paris arbeidet hun videre sammen med Henri Le Fauconnier, Jean Metzinger og André Dunoyer Segonzac på Académie la Palette i bydelen Montparnasse. 1913 vendte Popova hjem til Russland, før hun i 1914 reiste til Frankrike og Italia, der hun kom i nærmere kontakt med futurismen.

Popova var medlem av gruppen Karo-Bube (Бубновый валет) som stilte ut verk i 1914 i Moskva. Hun deltok også i utstillingen 0,10 i Petrograd to år senere. Denne siste utstillingen markerte gjennombruddet for non-figurativ kunst i Russland. Popovas verk fra denne tiden er inspirert av suprematismen.

Fra 1918 arbeidet Popova som kunstprofessor. I 1921 tok hun del i en utstilling av konstruktivist-arbeid. Samme året fjernet hun seg fra malerkunsten, arbeidet i stedet med bok-, porselen- og tekstildesign og mye annet.

Popova døde i 1924 i Moskva av skarlagensfeber, 35 år gammel. En minneutstilling med hennes arbeid ble satt opp i desember det samme året.