Lingala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lingala
Lingála
Utbredninga av lingala i Afrika
Utbredninga av lingala i Afrika
Brukt i Den demokratiske republikken Kongo Den demokratiske republikken Kongo
Republikken Kongo Republikken Kongo
Antall brukere 2 141 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Nigerkongo-språk
Atlantisk
Voltakongo-språk
Benuekongo-språk
Bantoid
Sørbantoid
Egentlig bantuspråk
Nordvestlig
Sone C
Bangi-ntomba-språk
Lingala
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Den demokratiske republikken Kongo Den demokratiske republikken Kongo
Republikken Kongo Republikken Kongo
Språkkoder
ISO 639-1 ln
ISO 639-2 lin
ISO 639-3 lin

Wikipedia på lingala
Lingala på Wiktionary
Portal: Språk

Lingala (lingala: Lingála) er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes i Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo. Det er offisielt i begge disse landene, og det er omtrent 8 millioner andrespråksbrukere i tillegg til de to millioner morsmålsbrukerne. Det brukes også til en viss grad i Angola og Den sentralafrikanske republikk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lingala stammer fra bobangi, et språk som ble snakka langs elva Kongo mellom Lisala og Kinshasa. Bobangi fungerte som et regionalt handelsspråk før opprettelsen av Fristaten Kongo. I det nittende århundrets to siste tiår, før Leopold II av Belgias styrker erobra området og begynte kommersiell utnytting av det, økte bruken av bobangi. Språket ble lært av og påvirka av vestlige mellommenn og tolker. Koloniadministrasjonen, som trengte et fellesspråk for regionen, begynte å bruke språket til misjons- og administrative formål, og kalte det bangala for å skille mellom det og det gamle bobangi. Språket utvikla naturlig nok trekk vanlige for andre pidginspråk; til forskjell fra andre lokale bantuspråk er setningsstrukturen, ordstillinga og lydsystemet forenkla, og de som snakker det låner ofte ord og konstruksjoner fra andre språk de kan.

Rundt århundreskiftet 1900 begynte misjonærer fra CICM et prosjekt for å «rense» språket, og gjøre det til et «rent bantuspråk» igjen. Bruken av lingala har med årene vokst i takt med innflytelsen til språkets hovedområde, Kinshasa.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Lingala har sju vokalfonemer, fordelt på fremre og bakre vokaler.

Fremre Bakre
Trang i u
Halvtrang e o
Halvåpen ɛ ɔ
Åpen a

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Der konsonanter opptrer i par er den til høyre stemt.

Labial Alveolar Post-
alveolar
Palatal Velar
Nasal m n ɲ
Plosiv p b t d k g
Frikativ f v s z ʃ (ʒ)
Approksimanter l j

Toner[rediger | rediger kilde]

Lingala er et tonespråk, dvs. at tone er betydningsskillende i minimale par. Språket har to toner, vanlig (lav) og høy. Høy tone markeres i skriftspråket med akutt aksent (´). Eksempler på minimale par er moto «menneske» mot motó «hode», kokoma «å skrive» mot kokóma «å ankomme».

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Som alle andre bantuspråk har lingala et substantivklassesystem der substantiv klassifiseres etter hvilket prefiks de har og hvilke prefiks de utløser i samsvarsbøying. Tabellen under viser substantivklassene i lingala, og bruker tallsystemet som er vanlig i beskrivelsen av bantuspråk (se bantuspråk for mer informasjon).

klasse prefiks eksempel oversettelse
1 mo- mopési «tjener»
2 ba- bapési «tjenere»
3 mo- mokíla «hale»
4 mi- mikíla «haler»
5 li- liloba «ord»
6 ma- maloba «ord» (flertall)
7 e- elokó «krukke, steinflaske»
8 bi- bilokó «krukker, steinflasker»
9 m-/n- ntaba «geit»
10 m-/n- ntaba «geiter»
9a Ø- sánzá «måne»
10a Ø- sánzá «måner»
11 lo- lolemo «tunge»
14 bo- bosoto «skitt»
15 ko- kotála «å se/seende»

De enkelte klassene utgjør par av entall/flertall. Oddetallsklassene 1–9 tar partallsklasseen 2–10 i flertall. «Unntak» fra dette er at mange husholdningsord i klasse 9 tar prefiks fra klasse 2 (lutu «skje», balutu «skjeer»). Ord i klasse 11 tar som regel klasse 10 i flertall. De fleste ord i klasse 14 (mengdeord, abstrakter) tar som regel ikke flertall.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]