Lillemor von Hanno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lillemor von Hanno fotografert av Thorleif Wardenær ca. 1935-1940. Bildet tilhører Oslo Museum.
Lillemor von Hanno ca. 1930. Ukjent fotograf. Bildet tilhører Oslo Museum.

Lillemor von Hanno, født 30. desember 1900 i Balsfjord i Troms, død 5. april 1984 i Oslo, var en norsk skuespiller og forfatter. Hun var født Bergljot Gjems Selmer, og var datter av distriktslege Alfred Selmer og forfatter og skuespiller Ågot Gjems.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Lillemor ble født i Balsfjord, men familien flyttet til Ås i nåværende Akershus fylke da hun var to år, ettersom faren ble distriktslege i Follo.

Moren Ågot Gjems var selv forfatter og skuespiller, og av Lillemors fire eldre søsken ble Tordis sangerinne og Alfred skuespiller.

Lillemor Gjems Selmer giftet seg i 1927 med teatermaleren og illustratøren Otto von Hanno. De ble foreldre til statsviteren Tertit von Hanno Aasland (født 1928). Ekteskapet endte i skilsmisse, og i 1950 giftet hun seg på nytt med Joakim Lund Ihlen, som var direktør for Strømmens Værksted. Også dette ekteskapet tok slutt.

Teater og film-karriere[rediger | rediger kilde]

Lillemor fikk etter endt skolegang i Norge utdanne seg som danser og skuespiller i utlandet. I 1917 fulgte hun undervisningen ved Fru Valborns ballettskole i København. Hun debuterte på teaterscenen i 1920 i Trondheim, og spilte blant annet Anitra i Henrik Ibsens Peer GyntTrondhjems Nationale Scene i 1921. Hun stod oppført på rollelisten som Lillemor Gjems Selmer.[1] Etter tre år i Trondheim fikk hun ansettelse ved Nationaltheatret i hovedstaden. I 1925-26 spilte hun en sesong på Chat Noir. I 1926 studerte hun ved den russiske ballettskolen i Berlin, og fra 1927 var hun ansatt ved Det Nye Teater i Oslo. I 1928 hadde hun imidlertid et nytt opphold i København, denne gangen for å ta klasser hos Betty Hennings. Ansettelsen ved Det Nye Teater løp frem til hun i 1934 gikk tilbake til Nationaltheatret, hvor hun forble frem til hun sluttet som skuespiller i 1951.

Selv om hun først og fremst var teaterskuespiller, medvirket hun også i et par filmer. Hun fikk dessuten oppført skuespillet Leken vi leverDet Nye Teater i Oslo i 1938; på samme scene regisserte hun for øvrig oppsetningen av amerikanske Clare Booth Luces komedie Kvinner i 1953.

Forfatterkarriere[rediger | rediger kilde]

Lillemor von Hannos bøker var skrevet i 1930-tallets karakteristiske "Oslo-tone" – de var humoristiske skildringer av unge voksnes selskapsliv og hverdagslige trivialiteter. Ektemannen Otto von Hanno illustrerte bøkene hennes med små vignetter. Hun skrev også kåserier for Dagbladet og Morgenbladet.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Det går et år (1940) – illustrert av Otto von Hanno
  • Blindebukk (1939) – illustrert av Otto von Hanno (Gyldendal Norsk Forlag)
  • Hele verden står dig åpen (1938)
  • Leken vi lever (1938) – skuespill, oppført på Det Nye Teater (ikke utgitt)
  • Dumme menner og troll til kjerringer (1937) – illustrert av Otto von Hanno (Gyldendal Norsk Forlag)
  • De og vi (1936) – illustrert av Otto von Hanno

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Fra 1940 var Lillemor von Hanno tillitsvalgt for Nationaltheatrets skuespillere. Hun kjempet iherdig mot okkupasjonsmyndighetenes mange fremstøt for å styre repertoarvalg og personellbruk ved teateret. I 1944 måtte hun til slutt flykte til Sverige for å unngå arrestasjon.

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Lillemor von Hanno ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1951.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.ibsen.net om oppsetningen ved Trondhjems Nationale Scene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]