Laurence Bonaventure Sheil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Laurence Bonaventure Sheil (født 24. desember 1815, død 1. mars 1872) var en irsk katolsk biskop.

Sheil var utdannet fra St Peter's College i Wexford og et fakultet viet St. Isidor i Roma, hvor han ble værende som lærer i teologi og filosof også etter sin ordinasjon. Etter et lite intermesso i Irland, ble han sendt til Australia, hvor han kom i 1853. Han virket der som rektor for skoler og leder for det katolske skolestyret i Victoria. På grunn av helseproblemer var han en stundi en roligere stilling som erkediakon i Ballarat, før han i 1866 tok over som biskop i Adelaide.

Under hans ledelse ble bispedømmet betydelig større, i betydning av mer aktivitet. I 1871 hadde 21 misjonsstasjoner blitt etablert, 19 kirker bygd og tallet på prester hadde økt fra 17 til 30. De katolske skolene vokste også, særlig på grunn av arbeidet til Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte som nettopp var grunnlagt av Mary MacKillop og Julian Tenison Woods. I 1871 var det 68 katolske skoler i bispedømmet. 35 av dem ble drevet av denne ordenen.

Til tross for dette fungerte ikke Sheil godt som biskop. Han var kun rundt to år av virketiden sin i selve bispedømmet, men reiste til Roma for å delta på Første Vatikankonsil, til Irland og kolonier og var vekk i flere år. Mangelen på en leder førte bispedømmet inn i problemer, særlig med interne konflikter. Det mest dramatiske resultatet av dette var da han feilaktig ekskommuniserte Mary MacKillop. Denne trakk han selv tilbake på dødsleiet, og den ble også erklært ugyldig av en granskningskommisjon fra Vatikanet.

Sheil døde 1. mars 1872.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]