Preteritum perfektum
Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»),[1] er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk. Formen brukes der man ønsker å uttrykke at en handling ble avsluttet og ga et resultat i fortid.
Preteritum perfektum er en sammensatt verbalform der hjelpeverbet «ha» eller «være» i konstruksjonen står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp.[2] Eksempler på denne grammatikalske konstruksjonen er han hadde gått eller han var gått (jamfør han har/er gått i presens perfektum).
I bokmål bøyes verb etter følgende mønster:[3]
- Presens: leser
- Preteritum: leste
- Presens perfektum: har lest
- Preteritum perfektum: hadde lest
- Presens futurum: skal lese
- Preteritum futurum: skulle lese
- Presens futurum perfektum: skal ha lest
- Preteritum futurum perfektum: skulle ha lest
- Imperativ: les!
- Infinitiv: å lese
- Presens partisipp: lesende
- Perfektum partisipp: lest
Se også[rediger | rediger kilde]
- Presens perfektum, konstruksjon der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp og markerer at handlinga er avsluttet
- Preteritum perfektum futurum (annen kondisjonalis), konstruksjon som uttrykker at handlinga under gitte betingelser skulle eller ville ha funnet sted