Italiensk konjunktiv
Italiensk konjunktiv omhandler forekomsten av moduset konjunktiv (it. congiuntivo) i det italienske språket.
Generelt[rediger | rediger kilde]
Konjunktiv opptrer i fire tider på italiensk: Presens, fortid (passato prossimo), imperfektum og preteritum perfektum. I motsetning til andre romanske språk, har ikke italiensk noen konjuntkiv futurum: dersom hovedverbet er i futurm, vil konjunktiv presens eller indikativ bli brukt her. Dette er identisk med fransk konjunktiv.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Bruken av konjunktiv varierer. Som regel opptrer konjuntkiv i leddsetninger, men forekommer også i uavhengige setninger.
I noen tilfeller vil konjunktiv være obligatorisk fordi setningen får et annet innhold ved bruk av indikativ. I andre tilfeller er ikke konjunktiv like påkrevet i den forstand at setningen vil endre mening.
I likhet med flere andre språk forekommer konjunktiv mest i formelt språk, oftest skriftlig. Bruken av konjunktiv er i italiensk dessuten varierende fra region til region.
Uavhengige setninger[rediger | rediger kilde]
Konjunktiv i uavhengige hovedsetninger er som regel formelpregede og formelt:
Vinca il migliore! - Måtte den beste vinne!
En finner dessuten setninger som ikke har motsats i indikativ:
"Birra o vino? Vada per la birra." - Øl eller vin? Det blir (bokstavelig: "jeg går for") øl.
Konjunktiv i hovedsetninger vil likevel opptre oftest dersom setningen har form som en leddsetning.
Che non si succeda! - Ikke la det skje!
Imperfektum konjunktiv vil brukes ofte i setninger som signaliserer et urealistisk ønske, ofte startet av ordet se eller magari:
Se avessi soldi, andrei subito. - Hvis jeg hadde hatt penger, ville jeg dratt umiddelbart.
Leddsetninger[rediger | rediger kilde]
Konjunktiv kan brukes i alle leddsetninger, men det er ingen regel at man skal bruke konjunktiv i leddsetninger. Spørsmålet om konjunktiv blir dermed større, og avgjøres av setningens betydning og ord og uttrykk som styrer konjunktiv.
Det brukes som regel konjunktiv i blant annet følgende tilfeller:
- Uttrykk av meninger
- Ønsker og vilje (se optativ)
- Antagelser, tro og håp
- Krav, aksept, påbud, forbud, tillatelse
- Frykt
Listen er ikke uttømmende
Meningsuttrykk[rediger | rediger kilde]
Det er flere verb som uttrykker mening, blant de mer vanlige er pensare (tenke), credere (tro), immagginare (forestille seg), presumere (anta).
Immagino che sia sano essere vegetariana. - Jeg innbiller meg at det er sunt å være vegetarianer.
Dersom overnevnte uttrykk hadde vært (fremstilt som) en vedtatt sannhet ville indikativ vært brukt:
So che è sano essere vegetariana. - Jeg vet det er sunt å være vegetarianer.
Bøyingsmønstre[rediger | rediger kilde]
Konjunktiv presens[rediger | rediger kilde]
Personbøying | ||
---|---|---|
Parlare (å snakke) | ||
Person | Stamme | Ending |
Io | parl- | -i |
Tu | -i | |
Lui/lei/Lei | -i | |
Noi | -iamo | |
Voi | -iate | |
Loro | -ino |
Konjunktiv fortid (Passato prossimo)[rediger | rediger kilde]
Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp. Alle verbene i tabellen nedenfor tar avere (å ha) som hjelpeverb, men noen verb tar også essere (å være).
Personbøying | ||
---|---|---|
Parlare (å snakke) | ||
Io | abbia | parlato |
Tu | abbia | |
Lui/lei/Lei | abbia | |
Noi | abbiamo | |
Voi | abbiate | |
Loro | abbiano |
Konjunktiv imperfektum[rediger | rediger kilde]
Denne formen opptrer blant annet ved urealistiske ønsker i nåtid.
Personbøying | ||
---|---|---|
Parlare (å snakke) | ||
Person | Stamme | Ending |
Io | parl- | -assi |
Tu | -assi | |
Lui/lei/Lei | -asse | |
Noi | -assimo | |
Voi | -aste | |
Loro | -assero |
Konjunktiv preteritum perfektum (pluskvamperfektum)[rediger | rediger kilde]
Konjunktiv pluskvamperfektum (trapassato prossimo) opptrer sjelden, hovedsakelig i enkelte leddsetninger for å uttrykke fortidig fremtid.
Personbøying | ||
---|---|---|
Parlare (å snakke) | ||
Io | avessi | parlato |
Tu | avessi | |
Lui/lei/Lei | avesse | |
Noi | avessimo | |
Voi | aveste | |
Loro | avessero |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Veland, Reidar (2017): "Moderne italiensk grammatikk". Novus forlag, Oslo. ISBN 9788270998869