Brunlanes prosti
Brunlanes prosti (Brunla(ug)næs Provsti), var et tjenestedistrikt i Oslo bispedømme i Den norske kirke og omfattet kirkesognene i datidens Laurvig Grevskab. Prostiet ble etablert i lenstiden og fikk sin videreføring i Larvik prosti (Laurvigens Provsti) i 1671.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Det historiske prostiet Túnsbergs prófastdœmi, som omfattet det meste av det historiske Vestfylda, ble en gang i senmiddelalderen delt i Brunlanes og Jarlsberg prostier. Sistnevnte omfattet Brunla len i lenstiden og Laurvigen grevskap fra opprettelsen av dette i 1671. Prostiet var etablert før dette, ettersom det er oppført i en oversikt fra 1660-årene.[2][3]
Numedal høyrde fysst til Grenafylke, man vart i 1589 lagt til Brunla prosti. Det skal ha gjengi soleis til: Daa Jacob IV i Skotland i 1589 reiste til Oslo og skulde halda brudlap med Anne, dotter til Frederik II, laag han ei nott hjaa prost Peder Vermundson paa Sandeherad prestegard. Daa han fór derifraa, gav han prosten til aa beda um ein kongeleg godvilje. Vermundson orda frampaa un, at prostie hans maatte bli større. Og saa vart Numedal lagt inaat.
Ved bestemmelse av 30. juni 1741 ble Flesberg og Rollag henlagt til Kongsberg prosti.[4]
Prestegjeld i 1665[rediger | rediger kilde]
(1741 til Kongsberg prosti)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Enighet og uenighet i 400 år. Novus forlag. 2018. s. 44-45. ISBN 9788270999194.
- ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. Oslo: [Riksarkivet]. 1934. s. 11-12.
- ^ Flatin, Tov (1917). Flesberg. Kristiania: Norli. s. 44.
- ^ Gran, T.O. (Thorstein Olsen) (1909). Sandsværs saga. Kristiania: i komm. hos Aschehoug. s. 14.
- ^ Norske kongebrev. Oslo: Universitetsforlaget. 1968. s. 70-71.