Kongeriket Island
| Konungsríkið Ísland Kongeriget Island Kongeriket Island |
|
←  1918 - 1944  → |
|
.png) Flagg |
 Riksvåpen |
| Geografisk plassering | |
 |
|
| Hovedstad: | Reykjavík |
| Offisielle språk: | Islandsk |
| Styreform | Kongerike |
| Statsoverhode: - 1918-1944 |
Konge Kristján X |
| Regjeringsoverhode: - 1927-1932 - 1932-1934 - 1934-1942 - 1942 - 1942-1944 |
Statsminister Tryggvi Þórhallsson Ásgeir Ásgeirsson Hermann Jónasson Ólafur Thors Björn Þórðarson |
| Areal: | 103 000 km² |
| Befolkning: | 127 791 (1944) |
| Historisk tidsperiode: - Kongeriket opprettet: - Republikk |
Mellomkrigstiden 1. desember 1918 7. juni 1944 |
| Valuta: | Islandsk krone |
Kongeriket Island var et konstitusjonelt monarki som eksisterte fra 1. desember 1918 til 17. juni 1944, da det ble en uavhengig republikk.
Opprinnelse under dansk styre [rediger]
Island hadde vært underordnet det danske kongehuset siden 1380, selv om det formelt var en norsk besittelse og en del av Norgesveldet inntil 1814. I 1874, ett tusen år etter at den første bekreftede islandske bosettingen ble opprettet, ble Island bevilget en viss form for selvstyre av Danmark, og utvidet i 1904. Forfatningen av 1874 ble revidert i 1903, og en minister for islandske anliggender ble plassert i Reykjavík, og gjort ansvarlig overfor Alltinget. Unionsloven av 1. desember 1918 anerkjente Island som suveren stat, men forent med Danmark under felles konge, Christian X av Danmark, som på Island fikk gikk under navnet Kristján X. Island tok i bruk sitt eget flagg, men Danmark krevde fortsatt å styre Islands utenrikspolitikk og militærvesen. Unionsloven skulle opp til revisjon i 1940, og kunne bli opphevet tre år senere dersom man ikke kom frem til en avtale.
