Jägarrörelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jägertropper paraderer på torget i Vasa 1918
Minnestein i Hohenlockstedt. Innskriften: «Det mektige Tyskland trakk til seg unge finske menn og utdannet dem til soldater innen sin store hær.»

Jägarrörelsen (finsk: Jääkäriliike) var en finsk politisk bevegelse hvis mål var å løsrive Finland fra Russland. Jägarrörelsen oppsto i Finland etter at perioden med russifiseringspolitikk hadde vakt interesse for væpnet kamp for selvstendighet.

Det var åpent for alle å slutte seg til Jägarrörelsen som frivillig, men rekrutteringen måtte være hemmelig av hensyn til de russiske myndighetene. Bevegelsen var dominert av tyskvennlige kretser, blant annet fra universitetsmiljøer og i den øvre middelklassen. De 200 første rekruttene ble i januar 1915 sendt via Sverige, offisielt på et speiderlederkurs til Lockstedter-leiren i Hohenlockstedt i Kreis Steinburg i Schleswig-Holstein i Tyskland hvor de ble en del av den 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon. Utpå høsten samme år hadde gruppen økt til 2 000 mann. Våren 1916 ble styrken en del av Kaiserliche Armee og deltok i første verdenskrig på den nordre flanken av østfronten.

Situasjonen endret seg for de finske jägerne da Finland erklærte seg selvstendig som følge av oktoberrevolusjonen i 1917. Da den finske borgerkrigen brøt ut i januar 1918 ble de finske enhetene fritatt fra fronttjeneste på tysk side og sendt til Finland, hvor de hadde en avgjørende rolle for de hvites stridsevne. Av de stridende jägere i borgerkrigen ble 128 (10 %) drept og 238 (19 %) såret.

Etter borgerkrigen opprettholdt de retten til å kalle seg jäger som en del av gradsbenevnelsen og mange av dem fortsatte den militære karrieren innen de finske styrkene. Utover på 1920-tallet var det en langvarig strid mellom offiserer med jägerbakgrunn og de som hadde bakgrunn fra den keiserlige russiske hær. Til tross for at den øverste militære lederen, Carl Gustaf Mannerheim, tilhørte den siste gruppen, var det offiserene med jägerbakgrunn som kom best ut av denne striden da de fleste militære lederne under vinterkrigen hadde jägerbakgrunn.