Knut Liestøl

Knut Liestøl
	Liestøl i Tidens Tegn i 1920
Født	13. nov. 1881; Åseral
Død	26. juni 1952 (70 år); Oslo
Beskjeftigelse	Professor, politiker
Embete	Norges kirke- og undervisningsminister (1933–1935) ;
Akademisk grad	Cand.philol. (1908)
Doktorgrads-; veileder	Moltke Moe
Barn	Aslak Liestøl
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Det Norske Videnskaps-Akademi; Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser	Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1939); Storkors av Den islandske falkeorden
Arbeidssted	Universitetet i Oslo
Fagfelt	Folkloristikk
	Knut Liestøl på Commons

Knut Liestøl (født 13. november 1881 i Åseral, død 26. juni 1952 i Oslo) var en norsk professor i folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo 1917–1951, som var kirke- og undervisningsminister i Mowinckels tredje regjering 1933–1935.

Faget folkeminnevitenskap har senere blitt omdøpt til folkloristikk.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Knut Liestøl ble student i 1902, og cand.philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi.

Akademisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med Moltke Moe. Liestøl ble Moes medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen Norske trollviser og norrøne sogor i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi Moltke Moes Samlede Skrifter I-III (1925–27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljetong i tidsskriftet Edda (1914–1917).

Knut Liestøl var kirke- og undervisningsminister i Mowinckels tredje regjering 1933–1935, og skal ha vært den som av det engelske British Broadcasting Corporation konstruerte navnet Norsk rikskringkasting. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av Norsk Folkeminnelag. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av Norsk Folkemuseums styre 1938-52. Han var formann for Noregs mållag fra 1925 til 1926.

Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkalte norske skole, som forfektet det syn at fornaldersagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

(sm.m. Moltke Moe): Norske folkeviser fra middelalderen. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912
Norske trollvisor og norrøne sogor. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915
(sm.m. Moltke Moe): Norske folkeviser. Folkeutgave. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24
Norske ættesogor. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922
Målreising. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927
Upphavet til den islandske ættesaga. Aschehoug forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: The Origin of the Icelandic Family Sagas. Oslo 1930. Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga. Darmstadt 1974.)
Saga og folkeminne. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941
Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn. Det norske samlaget. Oslo 1941
Scottish and Norwegian Ballads. Studia Norvegica No. 1. 1946
Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages. Studia Norvegica No. 3. 1946
P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947
Moltke Moe. Aschehoug forlag. Oslo 1949
Knut Liestøl. In memoriam. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 76. Oslo 1955
Ivar Aasen. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963
Den norrøne arven. Universitetsforlaget. Oslo 1970
Botnedalen. Illustrert av Harald Kihle og Henrik Sørensen. Tokke historielag. Oslo 1984

Noen utvalgte artikler[rediger | rediger kilde]

Brørne Grimm og Folkeminni (s. 1-16). Syn og Segn. Kristiania 1916
Folkevisa om sjøfolk i hungersnaud (s. 36-49). Arv. Tidskrift för nordisk folkminnesforskning. Årg. 6. Uppsala 1950
Kva veit me om runetrolldom? Gula Tidend 4. juli 1952

Familie[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg i 1913 med Signe Høgetveit. De fikk tre barn, blant dem runeforskeren Aslak Liestøl.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 447^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 10912138c^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Brynjulf Alver: Knut Liestøl (1881–1952) (s. 385-405). Dag Strömbäck (red.): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.
Olav Bø: "Knut Liestøl" (s.87-101). Norveg. Folkelivsgransking 25. Universitetsforlaget. Oslo 1982. ISBN 82-00-06377-1
Eyvind Fjeld Halvorsen: "Sagaforskeren Knut Liestøl" (s. 103-114). Norveg. Folkelivsgransking 25. Universitetsforlaget. Oslo 1982. ISBN 82-00-06377-1
Leiv Sem: Knut Liestøl (1853-1957) (s.93-104). Bjarne Rogan og Anne Eriksen (red.): Etnologi og folkloristikk : en fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie . Novus. Oslo 2013.
Dag Strömbäck: Knut Liestøl in memoriam (s. 141-146). Arv. Tidsskrift för Nordisk Folkminnesforskning Volume 8. Uppsala 1952.
Eirik Kristoffersen, Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og "folket" krevde dem tilbake, Scandianvian Academic Press, Oslo 2017. ISBN 9788230402054

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Knut Liestøl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
(no) Digitaliserte bøker av Liestøl og om Liestøl hos Nasjonalbiblioteket

[hash-096dc7d6f4a1b581c7aa478df1617469868bcde4-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 447^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ba3a85b1d9f3202699bf73a84675d87093b32fff-2] Autorités BnF, BNF-ID 10912138c^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]