Edvard Liljedahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edvard Liljedahl

Edvard Apolloniussen Liljedahl (født 6. august 1845 i Vik i Sogn, død 10. oktober 1924 samme sted) var en norsk kirkesanger, lærer, postmester og politiker for partiene Venstre, Moderate Venstre og Frisinnede Venstre.

Han var medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 6. mars til 12. juli 1889 i Johan Sverdrups regjering. Han var sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Jens Bratlies regjering som satt fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913.

Liljedahl ble innvalgt til Stortinget for ni perioder, første gang i 1880. For perioden 1889–1891 representerte han Moderate Venstre, i de andre periodene Venstre. Han var odelstingspresident 1899–1900 og stortingspresident 1903–1904 og 1908–1909.

Han tok eksamen ved Stord seminar 1866 og virket som lærer og kirkesanger i Kyrkjebø fra 1867 til 1889. Fra 1891 til 1901 var han postmester i Ålesund, fra 1901 til 1904 i Bergen. 1887–1891 var han ordfører i Kyrkjebø , der han satt i herredsstyret i 14 år. Han var senere medlem av Ålesund bystyre.

Liljedahl ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1901 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var også innehaver av den franske Æreslegionen og den svenske Nordstjerneordenen.

Han var sønn av lærer og kirkesanger, tidligere guldsmedsvend Apollonius Liljedahl og hustru Britha Olsdatter Hopperstad. Han ble i 1869 gift med Barbra Ramsli (1850–1928).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]