Kjemperør
| Kjemperør | |
|---|---|
 Kjemperør, Arundo donax |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Arundo donax (L.) Carl von Linné |
| Norsk(e) navn: | kjemperør |
| Hører til: | gressfamilien, enfrøbladede planter, dekkfrøede planter |
| Habitat: | sumper, elvebredder, vegkanter |
| Utbredelse: | Naturlig utbredt i Midtøsten og Sentral-Asia, men finnes som innført art i Middelhavsområdet, og mange andre subtropiske strøk |
Kjemperør er en sumpplante i gressfamilien med uvanlig lange stengler. Hele planten kan bli opptil 10 meter høy, men 5-6 meter er vanlig. Diameteren på de hule stenglene kan være opptil 3 centimeter. Bladene er dolkeformede med avsmalende spiss. Fargen er grågrønn med en liten dusk ved basen. De blir 30 til 60 centimeter lange og 2-6 centimeter brede. Bladene er festet i et karakteristisk ledd på stenglen. Stenglene minner mye om bambus med sine ledd, men er noe mykere og mer smidige.
Planten blomstrer på sensommeren med lange, fjæraktige blomster, ikke ulikt takrør. Frøene er sjeldent fruktbare, og planten formerer seg først og fremst gjennom rotskudd. Røttene danner tette matter som kan trenge opptil én meter ned i jorda. Mattene brekker ofte opp under flom. Løsrevne stengler med røtter slår lett rot på egnede steder.
Voksested [rediger]
Kjemperør stammer kanskje opprinnelig fra India. Den har vært dyrket i Middelhavsområdet i minst fem tusen år, og er helt naturalisert der. I Middelhavslandene vokser det i tillegg naturlig tre mer småvokste arter i slekten Arundo. Kjemperør er nå dyrket og naturalisert mange steder i verden. I California har den skapt store problemer ettersom de tette bestandene fortrenger naturlig vegetasjon, og er arnested for branner. Kjemperør tåler godt at omgivelsene brenner med jevne mellomrom, i motsetning til den opprinnelige vegetasjonen som ikke er tilpasset hyppige branner.
Bruk av kjemperør [rediger]
Bruk av kjemperør går tilbake til antikken. De gamle egypterne gravla sine døde pakket i bladene, og stenglene har blitt brukt til stativer, spydskaft, fiskestenger og tilsvarende tilbake så langt man kjenner. Panfløyter lages tradisjonelt av kjemperør, og rørene brukes også som flis til treblåseinstrumenter. Stenglene inneholder en del silisiumdioksyd, noe som gjør dem uvanlig slitesterke. Kjemperør har vært brukt til å lage spaserstokker. Ved normal bruk kan en slik stokk holde seg i flere hundre år, noe som vel må sies å være bra for en gresstengel.[trenger referanse]
Kjemperør produsererer mer biomasse per areal enn noen annen kjent plante. Dette gjør at det eksperimenteres med å bruke planten til å lage fiber for papirproduksjon, og til bioenergi.
 |
Commons: Arundo donax – bilder, video eller lyd |
