Karl Rahner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Rahner (porterettert av Letizia Mancino Cremer)

Karl Rahner (født 5. mars 1904 i Freiburg im Breisgau i Tyskland, død 30. mars 1984 i Innsbruck i Østerrike) var en tysk romersk-katolsk teolog.

Ved 18 års alder gikk Rahner inn i jesuittordenen. Hans teologiske utdannelse var for det meste innen nyskolastikkens rammer, som var det vanlige under første halvdel av 1900-tallet, hvorved Thomas av Aquino og nythomismen (den form av skolastisk, katolsk teologi som fikk en renessanse under de siste deler av 1800-tallet) fikk stor innflytelse på hans tenkning.

Rahners teologi er tro mot den katolske lære, men har også mottatt impulser fra andre hold. De inspiratorer som kanskje er de viktigste å fremheve er tyskeren Martin Heidegger og den belgiske jesuitten Joseph Maréchal. Hans teologi skulle i en viss forstand kunne kalles eksistensialistisk.

Som en rød tråd i Rahners lære (som strekker sig over hele det kristne teologiske spekter) finnes hans begrep «Vorgriff auf esse» og «den overnaturlige eksistensialen». Vorgriff auf esse (som til engelske ofte oversettes med «the pre-apprehension of being») innebærer omtrent vår forutanelse om det evige (Gud) som et grunndrag i vår menneskelige natur, og som det vår kunnskap om det skapte relateres til eller oppleves i lyset av. Den overnaturlige eksistensialen (’existential’ er et begrep lånt fra Heidegger) er Guds tilbud av nåde som konstituerende for tilværelsen.

Blant Rahners viktigste skrifter bør nevnes Hörer des Wortes, Einführung in den Begriff des Christentums og Geist in Welt.

Rahner ble i 1970 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]