Konsistorium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et konsistorium er et formelt møte for kardinalskollegiet i Den katolske kirke. De holdes normalt i Vatikanet når det er nødvendig for paven å sammenkalle kardinalene for å rådføre seg om viktige saker.

Kreering av kardinaler[rediger | rediger kilde]

Ettersom kreering av nye kardinaler skal skje i kollegiets nærvær, skjer dette ved konsistorier. Navnene på de nye kardinalene blir normalt publisert på forhånd, og den enkelte får da status som kardinalelekt. Først ved konsistoriet blir de kardinaler, og dersom en pave dør mellom annonseringen av navnene og konsistoriet er ikke utnevnelsen bindende.

Den nye kardinalen skal helst være til stede ved konsistoriet, men dersom dette ikke er praktisk mulig er det ikke nødvendig for innsettelsens gyldighet. De som er til stede får overrakt ring, rød kalott og biretta (firkantet hatt). Tidligere fikk de også en bredbremmet, rød hatt med dusker, den såkalte galerum rubru, men denne ble avskaffet som formelt tegn på kardinalsverdigheten av Paul VI i 1967. De som ønsker en slik hatt må nå selv gå til anskaffelse av den.

Ved konsistoriet blir de nye kardinalenes titularkirker og deres rang innen kardinalskollegiet annonsert. De tar så disse kirkene i besittelse, noe som er en rent seremoniell handling, på et senere tidspunkt.

Annen betydning[rediger | rediger kilde]

Ordet ble tidligere brukt også av enkelte lutherske kirker om et domkapittel.

Se også[rediger | rediger kilde]