Galaktose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Galaktose strukturer

Galaktose (CAS 26566-61-0), som mange også kjenner som «hjernesukker», er en monosakkarid som inngår som en bestanddel i disakkaridet laktose, men finnes ikke i fri form. Den kjemiske formelen for galaktose er C6H12O6.

Galaktose har dårlig løslighet i vann og er mindre søt enn monosakkaridene glukose og fruktose. Smeltepunktet ligger på 167o Celsius og molar massen er 180,08.

Galaktose finnes naturlig i melkeprodukter, sukkerbete (sukkerroe), kvaer og planteslim (et kleberig sekret som de fleste planter og noen mikoorganismer skiller ut). Det synteseres dessuten i kroppen, der det danner komponenter i glukolipider og glukoproteiner som finnes i en rekke vev. Galaktose brukes ofte som kunstig søtningsstoff, fordi det inneholder viktig energi som mange celler utnytter.

To studier indikerer at det kan finnes en sammenheng mellom galaktose i melk og kreft i eggstokkene (ovarialkreft).[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cramer D (1989). "Lactase persistence and milk consumption as determinants of ovarian cancer risk". Am J Epidemiol 130 (5): 904-10. PMID 2510499
  2. ^ Cramer D, Harlow B, Willett W, Welch W, Bell D, Scully R, Ng W, Knapp R (1989). "Galactose consumption and metabolism in relation to the risk of ovarian cancer". Lancet 2 (8654): 66-71. PMID 2567871
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.