Judasevangeliet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Første side av Judasevangeliet, som er side 33 av Codex Tchacos)

Judasevangeliet er tittelen på et koptisk papyrusmanuskript fra 200-tallet eller 300-tallet som ble funnet i 1978 i en hule ved Nilen, i nærheten av Minya i Egypt. Dets eksistens var imidlertid kjent allerede fra 180 e.Kr, da det ble fordømt av biskop Ireneus av Lyon som kjettersk.

Teksten har sitt opphav i en gnostisk sekt i Egypt, men allerede den tidlige kristne kirke anså gnostiske strømninger som heretisk (kjetterske). Teksten dekker 13 papyrusark, som sannsynligvis er en oversettelse av en eldre tekst. Ifølge magasinet National Geographic i Washington, som publiserte en komplett oversettelse til engelsk, samt bilder av de falmede arkene 6. april 2006, gjengir teksten samtaler mellom Judas Iskariot og Jesus, og redegjør for Jesu siste dager. Ifølge denne oversettelsen kan dokumentet tolkes som at Jesus ba Judas angi ham.[1] I stedet for den bibelske versjonen der Judas tar sitt liv, beskriver Judasevangeliet hvordan Judas forsvinner i en skinnende sky. Folk på bakken hører en stemme fra skyen, men hva den sier, blir kanskje aldri kjent, på grunn av en sprekk i papyrusen her. I Judasevangeliets åpningsscene ler Jesus av disiplene fordi de ber til «guden deres», det vil si den katastrofale guden som skapte verden. Jesus sammenligner disiplene med en prest i tempelet, som planter «trær uten frukt, i mitt navn, på en skammelig måte». Han utfordrer disiplene til å se på ham og forstå hva han virkelig er, men de snur seg vekk. I nøkkelscenen sier han til Judas: «Du skal ofre den mannen som innhyller meg.» Han ber videre Judas om å se skyen, lyset inni den og stjernene rundt: «Den stjernen som viser vei, det er din stjerne.»[2]

Geistlige og kirkeledere har ment at Judasevangeliet ikke er troverdig,[3] men forskere har akseptert at det er ekte. Tester utført på fem separate prøver av papyrusen og lær-innbindingen ved universitetet i Arizona, tidfester teksten til mellom 220 og 340. Blekket virker som en gammel oppskrift. Koptiske lærde hevder at avslørende vendinger i språket tyder på at det er oversatt fra gresk, språket som de fleste av de eldste kristne tekstene opprinnelig ble skrevet på.[4]

Mange forskere anser at dette dokumentet i likhet med mange andre gnostiske evangelier er skrevet på 100-tallet e.Kr. Rodolphe Kasser[5] og andre har daterer Judasevangeliet til å være fra mellom år 90-100 (da Apostlenes gjerninger også ble skrevet) og år 180, da biskop Ireneus stemplet den som kjettersk. Den eldste grensen er satt ut fra en antakelse om at en opplysning er hentet fra Apostlenes gjerninger. Har opplysningen en eldre felles kilde, kan Judasevangeliet vise seg å være eldre enn først antatt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Judas helped Jesus save mankind», BBC News, 7. april 2006]
  2. ^ «The Judas gospel», National Geographic, mai 2006, s. 91
  3. ^ «Archbishop of Canterbury's sermon», BBC News, 16. april 2006
  4. ^ «The Judas gospel», National Geographic mai 2006, s. 87
  5. ^ Profile: Rodolphe Kasser, National Geographic

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rodolphe Kasser, Marvin Meyer og Gregor Wurst (red) (2007): Judaevangeliet fra Codex Tchacos, Forlaget Lille Måne AS.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]