Jon Blund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om den tradisjonelle eventyrskikkelsen Jon Blund. For den tyske dokkefilmen om Jon Blund, se Jon Blund (film)
Ole Lukkeøye omdirigeres hit. For sangen, se Ole Lukkøye. For den norske bokseren med dette kallenavnet, se Ole Klemetsen
Ole Lukøje. Illustrasjon av Vilhelm Pedersen (1820–1859) til H. C. Andersens eventyr som ble utgitt første gang i 1842.

Jon Blund, John Blund eller Ole Lukkøye er en eventyrskikkelse fra blant annet tysk og skandinavisk folkediktning som har som oppgave å få mennesker, særlig barn, til å sovne inn om kvelden. Jon Blund framstilles ofte som en liten mann som kommer med sand eller magisk sovepulver som han drysser i øynene på dem som skal sove, for å få dem til å lukke øynene, sove godt og drømme søtt.

Navnet Jon Blund eller John Blund har tradisjonelt først og fremst vært brukt i Norge og Sverige, men figuren er her til lands også kjent under det danske navnet Ole Lukøje og særlig slik han er beskrevet av eventyrdikteren H. C. Andersen. Den engelske ekvivalenten til skikkelsen kalles Sandman. I nyere tid er Jon Blund også brukt som det norske navnet på Sandmännchen, en figur fra en lang serie korte dokkefilmer produsert fra 1960 av østtysk fjernsyn som godnatthistorier for barn.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Eventyrdikteren H. C. Andersen (1805–1875) har særlig gjennom sitt eventyr om Ole Lukøie påvirket vår oppfatning av Jon Blund.

Jon Blund har røtter i gammel folklore, særlig korte godnattfortellinger for å bysse små barn i søvn. Navnet Jon Blund opptrer i en tekst av den svenske poeten Johan Runius allerede omkring 1710. På norsk finner vi Jon Blund nevnt blant annet i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr En gammeldags juleaften, der uttrykket «snart kommer Jon Blund» brukes synonymt med «snart skal de sove». Også August Strindberg nevner John Blund i et av sine kammerspill med referanse til gamle barnefortellinger. Formen John Blund er vanligst på svensk, men har også vært brukt på dansk, blant annet på 1700-tallet.

Den tyske forfatteren Ernst Theodor Amadeus Hoffmann beskriver skikkelsen i sin dramatiske eventyrnovelle Der Sandmann («Sandmannen») fra 1817 og H.C. Andersen i sine eventyr i 1842 og eventyrkomedien Ole Lukøje i 1850. Ifølge H. C. Andersens eventyr kommer Ole Lukkøye med to paraplyer, den ene med skjønne bilder på innsida som han slår opp over de snille for at de skal drømme søtt, den andre uten bilder for at de slemme skal sove tungt og bli uthvilt til neste dag. I eventyret fortelles det også fortrøstningsfullt om en annen Ole Lukkøye som lukker øynene på folk, nemlig Døden.

Eventyrfiguren er siden brukt i en rekke populære sammenhenger, blant annet i den danske sangen Den lille Ole med paraplyen fra 1873, sangduoen Gerd og Ottos vesle slager Lille Jon Blund fra like før krigen og i Ivo Caprinos animasjonsfilm Musikk på loftet/En dukkedrøm fra 1950. På engelsk kalles Jon Blund oftest Sandman og opptrer i flere bøker og filmer. I moderne populærkultur danner han dessuten grunnlag for blant annet amerikanske Neil Gaimans actiontegneserie Sandman som ble utgitt mellom 1988 og 1996. Sandmann er også det vanligste navnet for Jon Blund i tysk kultur.

Annet[rediger | rediger kilde]

Jon Blund eller Jon-Blund var også navnet på en hip-hop/rap-gruppe fra Bergen. Ole Lukkøye er dessuten klengenavnet til bokseren Ole Klemetsen fra Stavanger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]