Musikk på loftet
Musikk på loftet (også kjent som En dukkedrøm) er en norsk animert kortfilm fra 1950. Den var den første norske fargefilm (Gevacolor) i kinoformatet 35mm, og varer i nesten 19 minutter. Manuskriptforfatter, sjeffotograf og regissør var Ivo Caprino. Figurene var laget av Ingse Gude Caprino. Musikken var komponert av Gunnar Sønstevold.
Handling[rediger | rediger kilde]
Filmen handler om Lars og Lotte som er barna til en musikkhandler. Faren vil at de skal lære å spille, men istedenfor å spille på instrumentene ødelegger de dem. En natt kommer Ole Lukkøye, og han lar dem drømme om at de går opp på loftet der de gamle instrumentene til faren står. Instrumentene våkner til liv og spiller mange melodier. Etter det vil ikke Lars og Lotte lenger ødelegge instrumentene og begynner selv å spille.
Todeling av filmen[rediger | rediger kilde]
Filmen ble for lang[klargjør], og Caprino delte den derfor opp i to separate og mindre offisielle sekvenser med eksklusive klipp. Den første delen het selvfølgelig Musikk på loftet, mens den andre het En dukkedrøm. Senere ble filmen utgitt på DVD i sin opprinnelige versjon, uten oppdeling.
Figurer og rekvisitter brukt i andre filmer[rediger | rediger kilde]
- Hunden som uler i begynnelsen av filmen, ble også brukt i Caprinos siste reklamefilm om Arne og Marianne (også kjent som Teaterscenen).
- Gyngehesten som Lars balanserer på, ble også brukt i Papirdragen.
- I konsertsal-scenen kan man se Arvid Nilssens samvittighet (fra reklamefilmen Samvittigheten) og slavene fra Perpetuum Mobile i tribunen.
- Den tykke, søvnige mannen ble senere brukt i den første Arne og Marianne-filmen (der de leverer margarin fra luften).
