Jon Blund (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Blund
orig. Unser Sandmännchen
Jon Blund i en luftballong. Fra TV-seriens 25-årsjubileum i 1984.
Generell informasjon
SjangerBarneserie
Prod.landØst-Tyskland
Sesonger61
Episoder22 200
Lengde10 minutter (per episode)
SpråkTysk
Bak kamera
TittelmusikkSandmann, lieber Sandmann
Prod.selskapRundfunk Berlin-Brandenburg
Sending
Periode22. nov. 19591989
TV-kanalDeutscher Fernsehfunk (22. november 1990)
Eksterne lenker
IMDb

Jon Blund er det norske navnet på Unser Sandmänchen, «vår lille sandmann», en lang rekke korte dokkefilmer produsert for tysk barne-TV fra 1959 og sendt ved leggetid. Den nisseliknende tittelfiguren bygger på eventyrskikkelsen Jon Blund (Ole Lukkøye) som drysser magisk sand i øynene på barn for å få dem til å sovne og drømme søtt.

Fram til 1989 kom serien i to konkurrerende versjoner: i den østtyske statskanalen Deutscher Fernsehfunk (DFF) ble figuren kalt Unser Sandmännchen, mens den vesttyske varianten fra Sender Freies Berlin (SFB), med skyggelue og rund skjeggkrans, hadde navnet Das Sandmännchen, «den lille sandmannen». Her i Norge var det den øst-tyske versjonen NRK sendte.

Etter samlingen av Tyskland i 1990 har det sammenslåtte Rundfunk Berlin-Brandenburg (RBB) fortsatt å lage nye episoder. Mens de opprinnelige produksjonene benyttet stop-motion-teknikk, har det fra 1999 også blitt brukt dataanimasjon.

Serien har blitt eksportert til mange land. I Norge ble den øst-tyske versjonen av Jon Blund vist første gang av NRK i 1979.[1]. DDR-versjonen ble et fast innslag i Jul i Skomakergata.

Das Sandmännchen holder tittelen for den serien i verden med flest episoder per 2024[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Leketøysdokke av Unser Sandmännchen fra 1960- eller 1970-tallet

De tyske originalutgavene av dokkefilmene om Jon Blund ble sendt som introduksjon og avslutning til kveldssendingene for barneprogrammene på østtysk fjernsyn. Gjennomgangsfiguren Jon Blund ble på tysk kalt Sandmann eller Sandmännchen, det vil si «den vesle sandmannen», kjent fra folkelige godnatthistorier, E. T. A. Hoffmanns novelle Der Sandmann fra 1816[3] og H. C. Andersens vennligere Ole Lukøie fra 1841.

Vest-Berlins radio og TVs konkurrerende Das Sandmännchen i Museum für Kommunikation Frankfurt. Ideen om en vesttysk Jon Blund-figur på TV inspirerte til den østtyske varianten. Begge hadde premiere seint i 1959.

Animasjonsserien ble opprinnelig skapt i 1959–1960 i to versjoner i et kappløp mellom øst- og vesttysk fjernsyn. Den vesttyske versjonen hadde utgangspunkt i kringkastingsselskapet Berliner Rundfunk. Produksjonen av den østtyske fra DFF, statskanalen i DDR, kom i gang etter at den vesttyske ideen ble kjent, men fikk premiere 22. november 1959, en drøy uke før konkurrenten, og ble svært populær både i øst og vest. I DDR ble figuren i sosialistisk ånd kalt Unser Sandmännchen, «vår sandmann».

Etter at Øst-Tyskland (DDR) falt, har flere, blant annet Jannicke Systad Jacobsen i en dokumentarfilm om Sandmännchen fra 2005, beskrevet skikkelsen som en propagandafigur.[4] Filmene skulle formidle en idealisert versjon av det sosialistiske fellesskapet i DDR, andre østblokkland og eksotiske kommuniststater. Flere episoder handlet om menneskerettigheter og viste fram et trygt hverdagsliv og tekniske fremskritt, ikke minst gjennom Jon Blunds fantasifulle framkomstmidler.

Jon Blund ble ambassadør og markedsføringsfigur for det kommunistiske statssystemet i østtysk barneunderholdning, men også selv et karakteristisk symbol på landets samfunnsliv og populærkultur. Seriens og figurens ikoniske rolle er blant annet vist i Wolfgang Beckers tragikomiske film Goodbye, Lenin! fra 2003 som handler om landets sammenbrudd og Tysklands gjenforening.

Da DDF ble lagt ned i 1990, krevde demonstranter at serien skulle fortsette. I dag blir Jon Blund produsert av den tyske TV-stasjonen RBB. Dokkefilmserien har omkring to millioner seere hver dag og er solgt til flere land.

Jon Blund på TV i Norge[rediger | rediger kilde]

Jon Blund har blitt vist på norsk barne-TV som en del av adventstiden før jul sju ganger, første gang i 1979 da han i 24 episoder i NRKs TV-serie Jul i Skomakergata presenterte punkter i FNs Erklæring om barns rettigheter (som senere ble til FNs barnekonvensjon) til denne sangteksten, som Edle Stray-Pedersen synger:[5]

Hvem er denne karen med sekk og lue på?
Han ligner litt på nissen i grunn'.
Det er ikke han, det er Jon Blund.
Han besøker store og små.
Ja, Jon Blund har med seg hver kveld til alle små,
no' spennende, no'morsomt, no' rart.
«Kveldens rettighet» begynner snart.
La oss starte: Klar, ferdig, gå!
Alle barn har rett til…
Jeg blir alltid søvnig så snart Jon Blund har dratt.
Sånn har det alltid vært med Jon Blund.
Jeg vil sove om en liten stund.
Tusen takk for nå, ha god natt!

Melodien er laget av den østtyske komponisten Wolfgang Richter, som fikk teksten diktert over telefon da den skulle brukes første gang og tre timer senere hadde musikken ferdig. Rundfunk DDR mente opprinnelig at melodien var noe avansert for små barn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nrk.no 2009: Jon Blund fyller 50 år
  2. ^ «List of television programs by episode count». Wikifanona Wiki (engelsk). Besøkt 19. mars 2024. 
  3. ^ Könner, Alfred (1970). Barnas rim- og reglebok. Bergen: John Grieg. s. 15. 
  4. ^ rushprint.no 2005: Supersosialisten Jon Blund
  5. ^ Rikke Monsen; Alexander Winger (27. desember 2019). «Edle er sangeren bak «Jon Blund»: Derfor valgte hun å holde det hemmelig». Nettavisen. Besøkt 19. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]