Joi Lansing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joi Lansing
Joi Lansing
Lansing (t.h.) og Ralph Taeger i TV-serien Klondike i 1960.
Født Joy Rae Brown
6. april 1928
Salt Lake City, Utah, USA
Død 7. august 1972 (44 år)
Santa Monica, California, USA
Ektefelle
Yrke Skuespillerinne, sangerinne, modell
Aktive år 1942–1970
IMDb IMDb

Joi Lansing (født Joy Rae Brown 6. april 1928, død 7. august 1972) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og modell. Hun spilte for det meste små roller i filmene hun var med i, inkludert Singin' in the Rain (1952), Med alle midler (1958) og Skilsmisse på amerikansk (1965). Større suksess fikk hun på TV, der hun blant spilte i The Bob Cummings Show, Klondike og The Beverly Hillbillies. Lansing døde 44 år gammel av brystkreft.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Joy Rae Brown[1] ble født 6. april 1928[a] i Salt Lake City i Utah. Hun var datter av Jack Glenn Brown and Virginia Shupe Brown. Senere brukte hun navnet Joy Loveland, etter å ha tatt sin nye stefars etternavn.[1] I 1940 flyttet familien til Los Angeles.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lansing begynte å jobbe som modell da hun var 16 år gammel.[3] Hun hadde sin filmdebut i en ukreditert rolle i komedien When a Girl's Beautiful (1947), med Adele Jergens og Marc Platt i hovedrollene. Da hun fikk filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer i 1948, begynte hun å bruke navnet Joy Lansing.[3] På midten av 1950-tallet endret hun skrivemåten fra Joy til Joi.[4] Lansing spilte for det meste ukrediterte småroller i filmene hun var med i, inkludert Hennes 9 menn (1949), med Frank Sinatra, Gene Kelly og Esther Williams, og Neptuns datter (1949), med Esther Williams, Red Skelton og Ricardo Montalbán. Den 28. mars 1949 var hun avbildet på forsiden av Life. Lansing hadde spilt i Hal Roachs kortfilmkomedie Sadie and Sally, som var produsert for fjernsyn. I magasinet beskrev Roach henne som en «moderne kombinasjon av Thelma Todd og Jean Harlow».[5] Lansing ble vurdert i rollen som Angela Phinlay i film noiren Asfaltjungelen (1950), men den gikk til slutt til Marilyn Monroe.[6] Hun ble også vurdert i rollen som frøken Caswell i dramafilmen Alt om Eva (1950), men også denne gikk til Monroe.[7] Lansings kontrakt med MGM ble avsluttet i 1950.[8]

Lansing fortsatte å spille små roller i filmer, inkludert På Rivieraen (1951), To billetter til Broadway (1951), Singin' in the Rain (1952), Den glade enke (1952) og French Line (1954). Hun spilte større roller i Nå skal vi leve!, Hot Cars og Hot Shots i 1956. Lansing spilte også gjesteroller i TV-serier som The Adventures of Wild Bill Hickok, Playhouse 90, Climax!, It's a Great Life, Sugarfoot, General Electric Theater, Perry Mason, December Bride, Schlitz Playhouse of Stars og Maverick. Hun spilte konen til Supermann i en episode av Adventures of Superman i 1958. Lansing gjorde seg bemerket i rollen som den barmfagre modellen Shirley Swanson i situasjonskomedien The Bob Cummings Show, som hun spilte fra 1955 til 1959.[4] Hun spilte den ene hovedrollen i The Fountain of Youth, piloten til en TV-serie som ikke ble kjøpt opp. Den ble regissert av Orson Welles for Desilu Productions i 1956, men ble ikke sendt før to år senere i Colgate Theatre.[9] I åpningsscenen i Welles' Med alle midler (1958) spilte Lansing danserinnen Zita, som dør mot slutten av sekvensen. Hun spilte også i komedien Livet er herlig (1959), med Frank Sinatra, Edward G. Robinson og Eleanor Parker i hovedrollene.

Lansing fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960.[10] Hun spilte i komedien Hvem var den damen? (1960), med Tony Curtis, Dean Martin og Janet Leigh i hovedrollene. Lansing spilte rollen som Goldie i sju episoder av westernserien Klondike fra 1960 til 1961. Hun gjorde seg bemerket i rollen som Gladys Flatt, den glamorøse konen til countrymusikeren Lester Flatt, i situasjonskomedien The Beverly Hillbillies.[11] I tillegg spilte Lansing gjesteroller i TV-serier som This Man Dawson, The Governor & J.J., Mr. Lucky, The Untouchables, Petticoat Junction og The Mothers-in-Law. På 1960-tallet spilte Lansing i flere musikkortfilmer for Scopitones video-jukebokser. Sangene hennes inkluderte «The One I Love (Belongs to Somebody Else)» og «Web of Love». Hun spilte også inn sitt første album, Joi to the World.[12] Lansing opptrådte på Fremont Hotel and Casino i Las Vegas i august 1966.[13] Hun spilte i komedien Skilsmisse på amerikansk (1965), med Frank Sinatra, Deborah Kerr og Dean Martin i hovedrollene. Lansing spilte rollen som Boots Malone i Hillbillys in a Haunted House (1967). Hun spilte rollen som Lorelei Lee i en oppsetning av musikalen Gentlemen Prefer Blondes i 1968.[14] Lansings siste rolle var i B-filmen Bigfoot (1970).

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Lansing var gift fire ganger. Hun hadde et kortvaring ekteskap som 17-åring, etterfulgt av et kortvarig ekteskap med Jerome Safron, en produksjonssjef i Columbia Pictures, i 1950.[1] I 1951 giftet hun seg med skuespilleren Lance Fuller, som hun var gift med til 1953.[8] I 1960 giftet hun seg med produsenten Stan Todd, som hun var gift med resten av sitt liv.[12] Lansing ble operert for brystkreft i 1970. Hun døde av sykdommen 7. august 1972 på St. John's Hospital i Santa Monica i California.[15]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andre fødeår som er blitt oppgitt inkluderer 1929, 1933 og 1936, men 1928 er det som står i papirene i Utah Historical Society.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Koper, Richard (2010). Fifties Blondes: Sexbombs, Sirens, Bad Girls and Teen Queens. BearManor Media. s. 149. ISBN 978-1593935214. 
  2. ^ a b Dougherty, Joseph (2004). Comfort and Joi. iUniverse. s. 1. ISBN 978-0595783922. 
  3. ^ a b Dougherty, Joseph (2004). Comfort and Joi. iUniverse. s. 2. ISBN 978-0595783922. 
  4. ^ a b Koper, Richard (2010). Fifties Blondes: Sexbombs, Sirens, Bad Girls and Teen Queens. BearManor Media. s. 151. ISBN 978-1593935214. 
  5. ^ «Television Film Quickies». Life. 28. mars 1949. s. 95. 
  6. ^ Dougherty, Joseph (2004). Comfort and Joi. iUniverse. s. 5. ISBN 978-0595783922. 
  7. ^ Staggs, Sam (2000). All About "All About Eve". St. Martin's Press. s. 11. ISBN 978-0312252687. 
  8. ^ a b Dougherty, Joseph (2004). Comfort and Joi. iUniverse. s. 3. ISBN 978-0595783922. 
  9. ^ «COLGATE THEATRE: THE FOUNTAIN OF YOUTH {UNSOLD PILOT} (TV)». Paley Center for Media. 
  10. ^ «Joi Lansing». Hollywood Chamber of Commerce. 
  11. ^ Lisanti, Tom (2007). Glamour Girls of Sixties Hollywood: Seventy-Five Profiles. McFarland. s. 110. ISBN 978-0786431724. 
  12. ^ a b Koper, Richard (2010). Fifties Blondes: Sexbombs, Sirens, Bad Girls and Teen Queens. BearManor Media. s. 153. ISBN 978-1593935214. 
  13. ^ «What's Swinging». Billboard. 27. august 1966. s. 29. 
  14. ^ Koper, Richard (2010). Fifties Blondes: Sexbombs, Sirens, Bad Girls and Teen Queens. BearManor Media. s. 157. ISBN 978-1593935214. 
  15. ^ Dougherty, Joseph (2004). Comfort and Joi. iUniverse. s. 9. ISBN 978-0595783922. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]