John B. Fenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Bennett Fenn
John Bennett Fenn
Født 15. juni 1917
New York, New York
Død 10. desember 2010 (93 år)
Richmond, Virginia,[1] Virginia
Yrke kjemiker
Nasjonalitet Amerikansk
Bopel USA
Institusjoner Princeton University
Yale University
Virginia Commonwealth University
Alma mater Berea College
Yale University
Fagfelt Kjemi
Kjent for Elektrospray-ionisering
Priser og utmerkelser Nobelprisen i kjemi (2002)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2002

John Bennett Fenn (født 15. juni 1917 i New York City, New York, død 10. desember 2010 i Richmond, Virginia) var en amerikansk kjemiforsker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2002 sammen med japaneren Koichi Tanaka for utvikling av metoder for identifisering og strukturanalyse av biologiske makromolekyler. Sveitseren Kurt Wüthrich ble tildelt den andre halvdelen av prispengene.

Fenn ble født i New York, men vokste opp i Kentucky. Han tok doktorgrad i kjemi i 1940, og ble professor emeritus ved Yale University i 1987, og professor ved Virginia Commonwealth University i Richmond, Virginia.

Massespektrometri er en svært viktig analysemetode ved de fleste kjemiske laboratorier. Tidligere kunne bare mindre molekyler identifiseres, men Fenn og Tanaka utviklet metoder som gjorde det mulig å analysere biologiske makromolekyler også. Metoden som Fenn publiserte i 1988, electrospray ionisation, går ut på å produsere små ladde dråper av protein som krymper med en gang vannet fordamper. Etterhvert gjenstår fritt svevende proteinioner, hvis masser kan bestemmes. Dette kan gjøres ved å sette fart på dem og måle flytiden over en kjent strekning. Samtidig introduserte Tanaka en annen teknikk for å få proteinene til å sveve fritt med myk laserdesorpsjon, soft laser desorption. En laserpuls får treffe prøven, som «sprenges» i småbiter slik at molekylene frigjøres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chang, Kenneth (13. desember 2010). «John B. Fenn, Nobel Winner Who Studied Large Molecules, Dies at 93». New York Times. s. A23. Besøkt 14. desember 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]