Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige | |
|---|---|
 Tempel i Salt Lake City, Utah |
|
| Hovedgren | Siste Dagers Hellige |
| Grunnlagt | 1830 |
| Grunnlegger | Joseph Smith |
| Antall medlemmer | Ca 12 millioner i verden. 4100 i Norge |
| Hvor | Hele verden |
| Bekjennelseskrifter | «Trosartiklene» som finnes i Den kostelige perle oppsummerer hva kirken tror |
| Andre skrifter | Mormons bok, Lære og pakter, Den kostelige perle og Bibelen er regnet som hellige bøker |
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er den største kirken av Siste Dagers Hellige (mormonerne). Den kalles noen ganger Utah-kirken eller Hovedkirken for å skille den fra andre kirker av Siste Dagers Hellige, som har en annen lære. De hevder å være den eneste kirken som forvalter den hele og fulle Kristi lære.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har omkring 12 millioner medlemmer over hele verden, og er den fjerde største religiøse gruppen i USA. Det internasjonale senteret er i Salt Lake City i Utah. I Norge teller kirkens tilhengere omkring 4100 personer. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Norge er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Innhold |
Historie
Kirkens opprinnelse spores tilbake til Joseph Smith og det samfunnet han grunnla i 1830, der han virket som profet. Etter hans død fulgte de fleste medlemmene Brigham Young, forlot Illinois og dro over Mississippi til det som nå er Utah, før området var fullt ut anerkjent som en del av Statene.
I årene som fulgte utvandret flere av kirkens medlemmer til vesten. De dannet kolonier over et stort område, helt fra Canada til Mexico. I 1848 ble Young offisielt anerkjent som den som overtok ledelsen etter Smith. I 1850 ble landområdet en del av USA. Young ble i begynnelsen utnevnt som styresmann i området. Kirken praktiserte på den tiden polygami, som man betraktet som innstiftet av Smith etter at han mottok en profeti. Young er en av de mest kjente polygamistene i kirkens tidligste tid, med sine over 20 hustruer. Han hadde over 50 barn.
Young døde i 1877, og i 1880 ble John Taylor anerkjent som den tredje profet. Han døde i 1887, og ble etterfulgt av Wilford Woodruff. I 1890 ble kirken tvunget av forskjellige lovbestemmelser til å legge frem en offentlig bekjennelse om at polygami var avskaffet. Det ble offentlig kjent at det var forbudt i Kirken i 1890. I dag blir de som praktiserer polygami utelukket fra menigheten.
De første menighetene i Norge ble organisert i Risør, Brevik og Fredrikstad i 1852. Men etter dissenterloven måtte menighetene ha myndighetenes tillatelse til å utføre dåp og nattverd. De måtte også være godkjent som «kristne dissentere». Menighetene hadde ikke fått denne godkjennelsen tross mange søknader, og ble av Høyesterett i 1853 erklært for ikke-kristen. Den er i dag registrert som trossamfunn, men blir av mange andre fremdeles ikke akseptert som kristen bl.a. fordi den forkaster den vanlige treenighetslæren (Faderen, Sønnen og den hellige Ånd regnes som tre adskilte personer, men i én guddom). Kirken er i sterk vekst over hele jorden og regnes som den raskest voksende religionen i USA.
Lære
Kirken har et dokument som kalles Trosartiklene, og som beskriver kirkens grunnleggende lære. Det ble skrevet av Joseph Smith til redaktøren i avisen Chicago Democrat, John Wentworth, som et svar på hva Kirkens medlemmer trodde på. Brevet ble kjent under Wentworth-brevet og ble første gang offentliggjort i Times and Seasons i mars 1842. Den 10. oktober 1880 ble Trosartiklene, ved medlemmenes stemmegivning, formelt godkjent som hellig skrift og ble tatt inn i Den kostelige perle.
Kirken regner fire bøker som hellig skrift: Mormons bok, Lære og pakter, Den kostelige perle og Bibelen.
Ifølge kirkens teologi er Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd tre adskilte og forskjellige personligheter og guder som tilsammen utgjør Guddommen.[1] Alle de tre medlemmene av Guddommen er evige og like i guddommelighet, men de spiller noe forskjellige roller. De tror at Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er tre adskilte personer og guder, men at de er ett i mål og mening. De tror at Jesus Kristus var Det gamle testamentets Jehova, Israels Gud. Faderen har gitt ham all makt i himmelen og jorden. Han er Guds enbårne sønn og handler på vegne av Faderen som skaper, frelser og dommer. Mens Den Hellige Ånd er uten legeme, er Gud og Jesus ånder med legeme. Det vil si at åndene eller de åndelige legemene til Gud og Jesus er kledd i legemer av skinn og ben. "Faderen har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets - Sønnen likeså - men Den Hellige Ånd har ikke et legeme av kjøtt og ben, men er en Ånd i persons skikkelse. Var det ikke slik, kunne Den Hellige Ånd ikke bo i oss" (Lære & pakter 130:22).
Åndene har eksistert i en førjordisk tilværelse, og gjennom det jordiske livet gjennomgår man en utvikling som fortsetter etter døden i den kommende tilværelsen. Døden er en adskillelse av den fysiske kroppen som dør og ånden som lever videre for bestandig. Ånden går til en åndeverden der de som har levd rettferdig, får del i fred og lykke, mens de som har gjort ondt på jorden, vil gå til dødsriket. Så kommer Dommens dag da alle skal stå til ansvar.
Det vil være ulike grader av herlighet og frelse i det neste liv. Her kan man bli belønnet på tre forskjellige måter, eller man kan gå fortapt. Det celestiale riket er den høyeste herlighet av tre riker i himmelens rike og sammenlignes med solens glans. Det terrestriale riket er det midterste i herlighet av tre riker i himmelens rike. Det sammenlignes med månens glans. Det telestiale riket er det laveste i herlighet av tre riker i himmelens rike og sammenlignes med stjernenes glans. De begrunner dette med 1. Kor. 15. kapittel. En liten gruppe mennesker vil gjennom sine valg og handlinger dømme seg selv til evig fortapelse.
Ifølge Utah-kirkens lære forkynnes evangeliet også for de avdøde, og det praktiseres derfor stedfortredende dåp og beseglinger av ektepar og familier. Beseglinger er handlinger som føyer mennesker sammen utover det nåværende livet. Ekteskap kan besegles for tid og evighet, og barn kan besegles til sine foreldre (se 1 Kor. 15:29 og 1 Pet. 4:6).
Struktur
Menn som finnes verdige, innvies til Aronske prestedømme i 12-årsalderen. De kan være diakoner (12-14 år) og lærere (14-16 år) og blant annet dele ut nattverd. Prester (16-18 år) kan forrette nattverd og døpe. I 18-årsalderen kan de innvies til det Melkisedekske prestedømme, som innebærer en høyere myndighet. Blant annet kan en da virke som heltidsmisjonær og biskoper. Melkisedekske prestedømme sies å være prestedømmet «Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden», som israelittene ikke fikk del i på grunn av tilbedelsen av gullkalven. I 1978 ble prestetjenesten åpen for "alle verdige menn".
Internasjonalt ledes kirken av profeten og hans to rådgivere, som utgjør kirkens presidentskap, og de tolv apostlers råd. Den av de tolv apostlene som har lengst ansiennitet kalles seniorapostel, og vanligvis er det han som blir den neste profet.
En menighet ledes av en person som kalles biskop eller grenspresident, ettersom hvor stor menigheten er.
Kirken driver en sterk misjonsvirksomhet, og har ca. 61.000 misjonærer i arbeid. En stor andel av de unge medlemmene gir to år av sitt liv i misjonens tjeneste.
Kirken eier over 100 templer og mange tusen kirker og forsamlingslokaler. De eier også to store forsikringsselskaper og en radiostasjon i USA. Kirken legger stor vekt på utdannelse og driver blant annet Brigham Young-universitetet i Provo, Utah.
De lokale forsamlingene legges vanligvis til søndag, da det holdes et møte med forskjellige innslag. Noen aktiviteter på møtene er spesielt tilrettelagt for barn. Møtene innbefatter gjerne også nattverdsfeiring. Familier pleier å bruke en spesiell dag i uken til religiøse studier.
Kritiske røster
De fleste forskere på feltet, med både kristen og jødisk bakgrunn, anser ikke historiene om Mormon og hans sønn Moroni, samt de gamle folkeslagene nephittene og lamanittene som reelle. De mener det ikke finnes beviser på Mormons Boks sannhet i forhold til arkeologi, metallurgi, biologi og genetikk. Mormonske arkeologer forsker stadig på området, for å finne bekreftelser på bokens innhold, men har så langt ikke funnet bevis som uavhengige vitenskapsmenn anser som gode.
The Smithsonian Institute i Washington ser ikke på Mormons Bok som et historisk dokument, og mener boken er ren fiksjon.
De mange særegne læresetningene til de Siste Dagers Hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne. Det blir henvist til Paulus' brev til galaterne 1:6-9, som fordømmer framtidige engler som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet evangelium». Noen anser Siste Dagers Hellige som en del av det man kaller nyreligiøsitet. Kirken hevder selv å ikke forkynne et annet evangelium slik Gal. 1:6-9 forbyr, men enda et annet testamente om at Jesus virkelig er Kristus, Messias.
De Siste Dagers Hellige har også blitt anklaget for de rasistiske synspunkter som en del av den opprinnelige læren fra 1800-tallet. Brigham Young, den andre presidenten av kirken, og en av de mest innflytelsesrike og siterte personlighetene i kirkens historie, sa ”hvis en hvit mann blander sitt blod eller sæd med en farget, så skal han under Guds lov bli drept på stedet. Slik vil det alltid være”.
Kirken lærer at "Kains merke", som han fikk av Herren etter å myrdet sin bror Abel, var møkere hud. De var forbannet fordi de ikke ville adlyde Herren. En av tekstene det er blitt reagert på, er 2 Nephi 5:21, der det står at tegnet på deres forbannelse (den mørke huden), ville bli fjernet dersom de omvendte seg til Herren. "Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt forbannelsen komme over dem, ja, en svart forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som flint. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud ..." (2 Nephi 5:21).
Ifølge Mormons bok er lamanittene (innfødte indianerne) av hebraisk hærkomst. Men lamanittene røk uklare med Gud, hvorpå Gud forbannet dem med mørk hud.
Kirken tillot ikke fargede i ordinerte stillinger før 1978. Kirken var da under sterkt press fra den Føderale amerikanske regjeringen, og sto i fare for å miste sitt skattefritak som veldedig organisasjon. Samtidig nektet flere fargede atleter å delta i idrettsarrangemet sammen med kirkens universitet Bringham Young University.
Menigheter i Norge
De Siste Dagers Hellige har menigheter i alle landsdeler i Norge og har også flere kirkebygg.
Høsten 1992 fikk de et kirkebygg i Sandviksveien 206, like ved Sandvika.
Se også
Eksterne lenker
- The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints (engelsk hjemmeside)
- Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (norsk hjemmeside)
