Jernbane i Haiti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et postkort som viser et Krauss-lokomotiv og to passasjervogner i Haiti

Per 2010 finnes det ikke et fungerende, nasjonalt jernbanenettverk i Haiti. Det er heller ingen forbindelser med jernbanen i nabolandet Den dominikanske republikk. Forskjellige trikksystemer og jernbanelinjer har imidlertid eksistert i Haiti siden 1876.

Hestetrikker[rediger | rediger kilde]

I 1876 ble en oppgave tildelt en gruppe av finansfolk fra New York. Oppgaven gikk ut på å bygge en «gatejernbane» i Port-au-Prince. De grunnla Compagnie des Chemins de Fer de Port-au-Prince (CCFPP). Seks åpne bilvogner ble bestilt fra J. G. Brill and Company i Philadelphia i 1877, og et trikktilbud som forbindet Croix des Bossales og Champ de Mars ble satt opp fra 1878. Foretaket var vellykket til å begynne med, men fikk konkurranse av busser fra 1880. CCFPP gikk konkurs i 1885 og den siste trikken gikk i 1888.[1]

Damptog[rediger | rediger kilde]

I 1896 begynte Comite des Negociants d'Haiti å gjenopprette det stengte trikksystemet og bygge to nye strekninger. Et nytt selskap, Societe des Tramways de Port-au-Prince, bestilte følgende utstyr:

Lokomotiver
Rullende materiell

Port-au-Prince[rediger | rediger kilde]

Dampdrevne trikktjenester i Port-au-prince begynte i april 1897. Mellom 1912 og 1918 var det planer om å elektrifisere systemet, men disse ble aldri realisert. I stedet kom en liten togvogn som var basert på bildeler. Trikktilbudet ble fjernet i 1932.

Baner på landet[rediger | rediger kilde]

Banene på landet ble drevet av et eget selskap, Compagnie des Chemins de Fer de la Plaine du Cul-de-Sac (CCFPCS), men de to selskapene delte sin rullende materiell. Jernbanesporet var i begge tilfeller smalspor (762 mm). Det var to ruter:

  • Port-au-Prince til Léogâne (36 km)
  • Port-au-Prince til Manneville (43 km)

Etter den amerikanske okkupasjonen av Haiti i 1915 ble CCFPCS overtatt av Haitian American Sugar Company (HASCO) og omdøpt Chemin de Fer Central. HASCO brukte følgende lokomotiver[2]:

  • en 2-6-0 «Mogul» (32 tonn)
  • en 2-6-0 (36 tonn)
  • en 0-4-0 (15 tonn)

Disse kan kanskje være de tre lokomotivene fra Ateliers de Tubize (se ovenfor) eller de kan være nye lokomotiver. 0-4-0-lokomotivet bærer notatet «Cie.H.Duw. 2», men om dette er produsentens navn eller navnet til en tidligere eier er uklart.

Saint-Marc-banen[rediger | rediger kilde]

I 1905 bygget et nytt selskap, Compagnie Nationale, en bane med sporvidden 1 067 mm fra Port-au-Prince til Saint-Marc (100 km). Banen var beregnet for damptog. Strekningen ble senere forlenget ytterligere 30 km øst til Verrettes. Det var også en bane fra Cap-Haïtien[3] til Bahon[4], men det er uklart om denne var tilknyttet Saint-Marc-banen og om de hadde samme sporvidde.

Industribaner[rediger | rediger kilde]

I likhet med passasjerbaner fantes det også industribaner som gikk til kaffe- og sukkerplantasjer, men for tiden er ingen detaljer rundt disse tilgjengelige.

Stenging[rediger | rediger kilde]

På midten av 1950-tallet var det to statsdrevne jernbanelinjer på til sammen 301 km som fortsatt var i drift.[5] Alle strekninger er nå stengt, men tid for stengingen er ukjent.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.tramz.com/ht/ppe.html Siste hestetrikk gikk i 1888
  2. ^ http://orion.math.iastate.edu/jdhsmith/term/slhthasc.htm
  3. ^ http://www.postcardman.net/haiti/251260.jpg
  4. ^ http://www.nationsencyclopedia.com/Americas/Haiti-TRANSPORTATION.html
  5. ^ Sampson, H. (Editor) The Dumpy Book of Railways of the World, s. 182, Sampson Low, London, c.1956

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]