Jens Andreas Werenskiold Bugge
| Jens Andreas Werenskiold Bugge | |||
|---|---|---|---|
 Jens Bugge ved disputasen i 1945 | |||
| Født | 27. mai 1913[1] Kongsberg | ||
| Død | 15. jan. 1984[1] (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Geolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Carl Bugge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Andreas Werenskiold Bugge (født 27. mai 1913 i Kongsberg, død 15. januar 1984) var en norsk geolog og professor.
Han var sønn av Carl Bugge (1881–1968) som fra 1921 var sjef ved Norges Geologiske Undersøkelse, men på denne tiden, rett før første verdenskrig, var myntmester i sølvbyen Kongsberg. Mora het Catharina Werenskiold (1883–1968) og var datter av maleren Erik Werenskiold, av slekten Werenskiold.[2] Onklene Werner Werenskiold og Dagfin Werenskiold ble henholdsvis geolog og steinhugger, så en kan si at geologi og stein lå i slekta.
Jens ble cand.real. i 1938 ved Universitetet i Oslo. Etter sommerjobb ved Bergens Museum i 1938,[3] var han vit.ass. ved NTH fra 1939 til 1943, før han tiltrådte som universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo, der han i 1945 kunne innkassere dr.philos. i fredsåret 1945 på avhandlingen «Geological and petrographical investigations in the Kongsberg-Bamble formation», basert på en rapport han hadde fremlagt i 1943. Disputasen ble utsatt da universitetet ble stengt høsten 1943 (se Studentdeportasjonen i 1943).[4] Fra 1947 var han dosent ved NTH, der han i 1954 fikk opprykk til professor i malmgeologi og ledet bergavdelingen 1958 til 1960.[3] I 1965 meldte han overgang til Universitetet i Oslo der han jobbet som professor frem til 1983.[5] I 1983 fikk han "Den gyldne hammer" av sine geologistudenter.[3] Året efter døde han av kreft.[6]
De gamle skarn-forekomstene i Arendal var sentralt i hans arbeide.[3] Han var ellers en ekspert innen økonomisk geologi og mye brukt konsulent for mange private bergverk i Norge. Da han døde satt han i det regjeringsoppnevnte "Mineralsressursutvalget".[7]
Han ble gift i Trondheim i 1942 med dansepedagogen Gerd som døde i 2006. Sønnene Carl og Harald døde i barndommen av blodsykdom, så Gerd testamenterte halvparten av sin store formue til forskning og behandling av disse sykdommene.[6]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Bugge, Jens A.W. (1943). Geological and petrographical investigations in the Kongsberg-Bamble formation. I kommisjon hos H. Aschehoug. Basis for den doktorgrad han fikk i 1945.[4]
- Bugge, Jens A.W. (1946). geological importance of dissusion in the solid state. Oslo.
- Bugge, Jens A.W. (1948). Rana gruber. I kommisjon hos Aschehoug.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Jens Andreas Bugge, www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Personlige detaljer er hentet fra Jens Andreas Bugge, en artikkel fra Strinda Historielag, sist endret den 25. august 2015.
- ^ a b c d Norsk geologisk tidsskrift =. Norwegian Geological Society. 1984. s. 92. [Minneord av Thor L. Sverdrup, Ingolf Rui og Odd Nilsen, med omfattende bibliografi satt opp av Odd Nilsen.]
- ^ a b Tradisjonsrik doktordisputas i Dagbladet den 19. september 1945.
- ^ JAW Bugge i Store Norske Leksikon.
- ^ a b Ga millionarv til direktoratet i Aftenposten den 18. april 2008.
- ^ Jens A. W. Bugge, nekrolog i Aftenposten den 19. januar 1984.