Jarl av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dansk-angelsaksiske jarldømmer rundt år 1025. Northumbria er markert i gult.

Jarl av Northumbria var en tittel for et jarldømme i det dansk-angelsaksiske samfunnet på 1000-tallet, inkludert også den sene angelsaksiske og den tidlige normanniske perioden i England.

Jarldømmet Northumbria var en etterfølger av «ealdormanry» av Bamburgh som i seg selv etterfulgte et uavhengig Bernicia. Under det norrøne kongedømmet York var det jarler av Deira. Til slutt ble hele Northumbria forent under det bernicianske dynastiet. Dette dynastiet ble holdt i Bernicia fram til 1041, men fra 1016 var det også andre jarler i York som var blitt utpekt av kong Knut den mektige over hele Northumbria.

Northumbria ble stykket opp under den tidlige normanniske perioden og innlemmet i jarldømmene York og Northumberland, foruten områder som gikk til bispedømmet Durham. For sistnevnte hadde biskopen tittelen «fyrstebiskop», med unntak av den første, William Walcher, som hadde tittelen «jarlebiskop».

Jarlene var:

Ubesatt under Massakrene i Nord-England inntil...

Se også[rediger | rediger kilde]