Osulf I av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Osulf I av Northumbria (død 963) var jarl av Bernicia fra 930 og av hele Northumbria fra 954 og fram til han døde. Han er mest kjent for at han konspirerte med jarl Maccus (Magnus?), sønn av enten Olav Godfridsson eller Olav Kvåran, til å drepe Eirik Blodøks, konge av York, og hans sønn og bror. Etter Eiriks død ga Englands konge Edred de tidligere norrøne landområdene sør for elven Tees til Osulf som allerede holdt jarldømmet Bernicia nord for Tees.

I henhold til Roger av Wendovers Flores Historiarum (tidlig på 1200-tallet) kan det synes som om Osulf var ansvarlig for en konspirasjon med en viss Maccus som førte til at Eirik Blodøks, konge av Northumbria, ble forrådt og drept «på et sikkert ensomt sted kalt Stainmore».[1]

Etter at Eirik ble beseiret og drept i slaget ved Stainmore, hvor det finnes få detaljer fra, er det sagt at Osulf tok kontrollen over hele Northumbria. Han ble siden etterfulgt av sin sønn, Waltheof.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forte, Angelo; Oram, Richard; Pedersen, Frederik (2005): Viking Empires, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-82992-5, side 117

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stenton, Sir Frank M.: Anglo-Saxon England Third Edition. Oxford University Press, 1971.


Forgjenger:
 Ealdred I 
Jarler av Bernicia
(930954)
Etterfølger:
 ingen 


Forgjenger:
 ingen 
Jarler av Northumbria
(954963)
Etterfølger:
 Waltheof I