Cospatric av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cospatric (eller Gospatric), navnet er avledet fra cumbriansk språk og betyr «Sankt Patricks tjener» (død etter 1073) var jarl av Northumbria, eller av Bernicia, og senere en hersker over betydelige områder rundt byen Dunbar. Mens hans avstamning er usikker holdt hans etterkommere jarldømmet Dunbar, også kjent som jarldømmet March, i sørøstlige Skottland helt fram til 1435.

Familie[rediger | rediger kilde]

I De skotske annaler (Scottish Annals) står det om Cospatric at han var en sønn av Maldred, som var sønn av Crínán av Dunkeld. Om dette er korrekt var Maldred åpenbart ikke sønnen til Crínáns kjente hustru Bethóc, datter av den skotske kongen Malcolm II av Skottland, ettersom Cospatric’ etterkommer aldri gjorde noe krav på den skotske tronen da de ga sin troskapsed til Den store saken hvor etterfølgelsen til det skotske kongedømmet etter at kong Alexander III av Skottland døde ble avgjort.

Alternativt, istedenfor å være etterkommeren av en halvbror av kong Duncan I av Skottland (Donnchad mac Crínáin) kan Cospatric ha vært den yngste sønn av jarl Uchtred den modige (død 1016). En annen rekonstruksjon vil gjøre Cospatric til sønnesønnen til Uchtreds vrakede første hustru Ecgfritha, datter til Aldhun, biskop av Durham, gjennom Sigrid, hennes datter med Kilvert, sønn av Ligulf.[1]

Uansett hvem hans foreldre var er det åpenbart at Cospatric var en betydelig figur i Northumbria og Cumbria med tilknytninger til jarl Uchtred.

Verket Vita Ædwardi Regis (Livet til kong Edvard som hviler ved Westminster), som ble bestilt av dronning Edith for sin avdøde mann Edvard Bekjenneren, inneholder en opptegnelse om at Toste Godwinsson dro på pilegrimsferd til Roma. Den forteller hvordan en bande med røvere angrep Tostes følge i Italia og forsøkte å ta jarlen av Northumbria til fange. En ‘Gospatric’ «ble antatt (å være jarl Toste) på grunn av hans luksusklær og hans fysiske støpning, som var virkelig fornem», og således lyktes det å lure bandittene inntil hans identitet ble oppdaget mens den virkelige Toste klarte å komme seg i trygghet. Om dette er den samme Cospatric/Gospatric eller en slektning med samme navn har ikke vært mulig å slå fast med sikkerhet, men det er blitt foreslått at hans tilstedeværelse i Tostes gruppe var som et gissel like mye som han var en gjest.

Massakrene i nord[rediger | rediger kilde]

Etter at Vilhelm II av Normandie seiret over Harald Godwinson i slaget ved Hastings utpekte den nye normanniske kongen en Copsi eller en Copsig, en tidligere tilhenger av jarl Toste og som hadde vært i eksil med sin herre i 1065. Copsi hadde vært død i fem uker etter at han ble drept av Osulf II av Northumbria, sønnesønn av Uchtred den modige, og hadde installert seg selv som jarl. Etter at Osulf hadde vært jarl for mindre enn seks måneder ble han om høsten drept av noen overfallsmenn. På dette tidspunktet tilbød Cospatric en større sum penger til den nye normanniske kongen for jarldømmet. Cospatric hadde et visst slektskrav ved at han sannsynligvis var i slekt med Osulf og Uchtred. Kongen som var i ferd med å kreve inn store skatter aksepterte tilbudet.

Tidlig i 1068 oppsto det en serie med opprør i England. Kong Vilhelm reagerte med nådeløs presisjon og sprengte opprøret. Cospatric var blant lederne bak opprøret, sammen med Edgar Ætheling, Edwin, jarl av Mercia og hans bror Morcar. Kongens reprisaler kom ved at han fratok eiendommene til mange nordlige jordeierne og ga deres land videre til normanniske nykommere. For Cospatric betydde det at hans jarldømme ble fratatt ham og gitt til Robert Comine. Selv måtte han gå i landflyktighet i Skottland. Vilhelms autoritet, med unntak av mindre lokalt bråk fra opprørsfigurer som Hereward the Wake og Eadric den ville, strakte seg nådeløst over hele England.

Cospatric slo seg sammen med en invaderende hær av dansker, skotter og angelsakserer under Edgar Ætheling året etter. Selv om hæren ble beseiret klarte Cospatric å komme til en overenskomst med kong Vilhelm ved at han hadde erobret festning Bamburgh Castle. Overenskomsten ga Cospatric et pusterom fram til 1072 da den utstrakte ødeleggelsen av Northumbria, kjent som Massakrene i Nord-England, sendte befolkningen inn i den dypeste fortvilelse.

Landflyktighet igjen[rediger | rediger kilde]

Det ødeleggende året 1072 sørget også for at Cospatric mistet sitt jarldømme og han ble erstattet av Siwards sønn Waltheof. Cospatric måtte igjen gå i eksil i Skottland hvor han ble gitt store eiendommer rundt Dunbar og i Merse av kong Máel Coluim (Malcolm II av Skottland). Hans jarldømme eller mormaerdom som betegnelsen av i Skottland ble senere jarldømmet Dunbar eller March.

Cospatric overlevde ikke lenge i eksil i henhold til Roger av Hovedens krønike.

Ikke lenge etter dette, etter å ha blitt redusert til ekstrem skrøpelighet, han sente bud på Aldwin og Turgot, to munker, som på denne tiden levde i Meilros i fattigdom og botefull i ånden for Kristus’ skyld, og han endte sitt liv med en fullstendig tilståelse for sine synder, og stor sorg og anger i Ubbanford som også er kalt for Northam, og han ble begravd i vindfanget i kirken der.

Cospatric er kjent for å ha hatt en datter ved navn Uchtreda som giftet seg med Donnchad (Duncan II av Skottland), sønn av kong Máel Coluim. Det antas at den jarl Cospatric som ble drept i Fanenes slag i 1138 var hans sønn.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I henhold til Fletcher, side 76, tabell 3. De skotske annaler, side 96, siterer Symeon av Durham refers til «Gospatric, sønn av Maldred, Crinans sønn», også sidene 80–81, igjen siterer Symeon, referer til ekteskapet til Aldgitha datter av Uhtred til «Maldred, sønn av Crinan thane». Slik at «Crinan thane», far av Maldred, og Crínán, farr til King Donnchad, er en og den samme person er på ingen måte åpenbart.


Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Osulf II 
Jarler av Northumbria
første gang

Etterfølger:
 Robert Comine 


Forgjenger:
 Robert Comine 
Jarler av Northumbria
andre gang

Etterfølger:
 Waltheof