Jan Rudzutak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan Rudzutak

Jan Ernestovitsj Rudzutak (russisk: Ян Эрнестович Рудзутак; latvisk: Jānis Rudzutaks; født 3. augustjul./ 15. august 1887greg., død 29. juli 1938) var en kommunistisk revolusjonær og sovjetisk politiker. Rudzutak ble født i Kuldīga i det daværende provinsen Kurland i Russland (idag en del av Latvia), som sønn av en landarbeider.

I 1903 startet han å arbeide på en fabrikk i Riga, og to år senere ble han med i Latvias sosialdemokratiske arbeiderparti. I 1907 ble Jan Rudzutak arrestert grunnet sitt politiske arbeid og dømt til ti års tvangsarbeid. Han avtjente deler av straffen i Riga og resten i Butyrka-fengselet i Moskva, han ble løslatt etter februarrevolusjonen i 1917.

Etter å ha blitt satt fri hadde Rudzutak ulike verv i Sovjetunionens kommunistiske parti, statsadministrasjonen og fagforeningene. Fra 1924 til 1934 var han folkekommisar for transport (dvs transportminister) og i 1926 ble Rudzutak viseformann for rådet av folkekommisarer (dvs visestatsminister), en stilling han hadde til 1937. Fra 1926 til 1932 var han også fullt medlem av det mektige Politbyrået.

Jan Rudzutak ble arresert 24. mai 1937, anklaget for trotskisme og spionasje for Nazi-Tyskland. Han ble dømt til døden i en lite omtalt rettssak og henrettet. I 1956 ble saken mot Rudzutak gransket, han ble posthumt frikjent og fikk symbolsk tilbake sitt partimedlemskap. I sine memoarer påsto Anastas Mikojan at Lenin før sin død foreslo Rudzutak som generalsekretær for kommunistpartiet i stedet for Stalin, Mikojans memoarer er imidlertid det eneste sted hvor dette nevnes.