Jan Kjærstad
Jan Kjærstad (født 6. mars 1953 i Oslo) er en norsk forfatter.
Kjærstad er utdannet ved Det teologiske Menighetsfakultet og Universitetet i Oslo (cand.theol.). Han debuterte som forfatter i 1980 med novellesamlingen Kloden dreier stille rundt etterfulgt av romanen Speil. Denne ble etterfulgt av i alt ytterligere 9 romaner og noen andre litterære prosjekter.
Innhold |
[rediger] Forfatterskap
Tematikken i Speil var politiske og religiøse brytninger og forhold til kunsten. Som også i senere verker var det vâre skildringer av ung kjærlighet fulgt av samlivsproblemer. Både ved dette og i øvrig tematikk problematiseres de store spørsmål i livet. På 1990-tallet vakte han internasjonal oppsikt med sin trilogi om den oppdiktede TV-personligheten Jonas Wergeland: Forføreren, Erobreren og Oppdageren. I 2001 fikk han Nordisk Råds Litteraturpris for det siste bindet i denne romanserien (Oppdageren). Disse bøkene om Jonas Wergeland er formet som biografier, men de er fiktive. Det unike her er at de er skrevet av tre ulike kvinner som har forskjellig syn på Wergeland. Handlingen i bøkene kretser i stor grad om forholdet til Wergelands kone og mordet på henne. Det er klar samfunnskritikk i disse bøkene, og Kjærstad er kjent for å gi et troverdig bilde av figurene han skildrer. Jan Kjærstad er en aktiv forteller, og mange av romanene hans handler om nettopp det å fortelle. Det er ofte flere ulike fortellinger som flettes sammen, gjerne uten kronologiske holdepunkter.
Trilogien om Jonas Wergeland ble innspilt som TV-serie under tittelen Erobreren, med Kåre Conradi i hovedrollen, sendt på NRK første gang våren 2012.[1]
Flere av romanene har handling som foregår i Oslo. Dette gjelder spesielt Jonas-trilogien, som i stor grad knytter tråder til hans oppvekst på Grorud, men også Kongen av Europa. Spesielt i sistnevnte, men også i andre av verkene, fletter han inn referanser til 60- og 70-talls populærmusikk på en elegant måte. Skildringen av oppvekstmiljøet i etterkrigstiden og forholdet mellom gutter og jenter er svært levende beskrevet, ikke sjelden med betydelig dramatikk. Oslo-tilknytningen og hans narrative bruk av populærmusikk fra 60-tallet kan sammenlignes med Lars Saabye Christensen. Kjærstad inntar dermed en plass blant de største hovedstadsfortellerne i norsk litteratur.
Kjærstad er kjent for sine nyskapende romaner. Ofte har de elementer hentet fra en samtidsnær, men kanskje forvridd, virkelighet. [2].
Kjærstad skriver også essays og billedbøker. I flere av hans romaner er bokstavenes, språkets og bøkenes funksjon tatt opp. Det er referanser til leksika, noe som sikkert gjorde at han ble bedt om å skrive en innledning til bind fire av Gyldendals Store norske leksikon. Her tok han opp forholdet mellom leksikalske fakta og følelser, eksemplifisert ved hans forhold til 60-talls populærmusikk (Hollies).
[rediger] Kjærstad som litteraturkritiker
Han var redaktør av Gyldendals litterære tidsskrift Vinduet på siste halvdel av 80-tallet.
Han deltar aktivt i litterær debatt, som i Aftenposten i januar 2010 om Min kamp-trilogien til Karl Ove Knausgård, der Kjærstad kritiserer anmeldernes nesegruse beundring for en diskutabel selvbiografisk bokform.
[rediger] Bibliografi
-
- Kloden dreier stille rundt – noveller (1980)
- Speil – roman (1982)
- Homo Falsus eller det perfekte mord – roman (1984)
- Det store eventyret – roman (1987)
- Menneskets matrise – essays (1989)
- Jakten på de skjulte vaffelhjertene – billedbok (1989) (ill. av Vivian Zahl Olsen)
- Rand – roman (1990)
- Antropologens konstruksjon – essays (1992)
- Forføreren – roman (1993)
- Hos Sheherasad, fantasiens dronning – billedbok (1995) (ill. av Judith Allan)
- Erobreren – roman (1996)
- Menneskets felt – essays (1997)
- Oppdageren – roman (1999)
- Tegn til kjærlighet – roman (2002)
- Konspiratorisk skjønnhet – essays (2003)
- Menneskets nett – essays (2004)
- Kongen av Europa – roman (2005)
- Jeg er brødrene Walker – roman (2008)
- Normans område – roman (2011)
[rediger] Priser
- Mads Wiel Nygaards legat 1984
- Kritikerprisen 1984, for Homo Falsus
- Aschehougprisen 1993
- Henrik Steffens-prisen 1998 (tysk)
- Doblougprisen 2000
- Nordisk Råds Litteraturpris 2001, for Oppdageren
[rediger] Litteratur om Kjærstad
[rediger] Referanser
- ^ TV-anmeldelse: Erobrer ikke, VG, 19. februar 2012






- ^ Aftenposten fakta 21. september 2008. Jan Kjærstad
[rediger] Eksterne lenker
| Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Jan Kjærstad |
| Wikiquote: Jan Kjærstad – sitater |
- NRK: Lydfiler med Jan Kjærstad
- Jan Kjærstad i NRK Forfatter
- Jan Kjærstad i Dagbladet Forfatter
- Jan Kjærstad i Aftenposten Alex
- Jan Kjærstad hos Aschehoug forlag
- Digitaliserte bøker av Jan Kjærstad i Nasjonalbiblioteket.
- Hollies om leksika og følelser i Gyldendals Store norske leksikon
| Forrige mottaker: Kjell Askildsen |
Vinner av Kritikerprisen (1984)
|
Neste mottaker: Tor Åge Bringsværd |
| Forrige mottaker: Eldrid Lunden |
Vinner av Aschehougprisen (1993)
|
Neste mottaker: Inger Elisabeth Hansen |
| Forrige mottaker: Åse-Marie Nesse og Jon Fosse |
Norsk vinner av Doblougprisen delt med Einar Økland (2000)
|
Neste mottaker: Svein Jarvoll og Thorvald Steen |
| Forrige mottaker: Henrik Nordbrandt |
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris (2001)
|
Neste mottaker: Lars Saabye Christensen |