Jan Kjærstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan Kjærstad under Oslo bokfestival 2011

Jan Kjærstad (født 6. mars 1953 i Oslo) er en norsk forfatter.

Kjærstad er utdannet ved Det teologiske Menighetsfakultet og Universitetet i Oslo (cand.theol.). Han debuterte som forfatter i 1980 med novellesamlingen Kloden dreier stille rundt etterfulgt av romanen Speil. Denne ble etterfulgt av i alt ytterligere 9 romaner og noen andre litterære prosjekter.

Innhold

Forfatterskap [rediger]

Tematikken i Speil var politiske og religiøse brytninger og forhold til kunsten. Som også i senere verker var det vâre skildringer av ung kjærlighet fulgt av samlivsproblemer. Både ved dette og i øvrig tematikk problematiseres de store spørsmål i livet. På 1990-tallet vakte han internasjonal oppsikt med sin trilogi om den oppdiktede TV-personligheten Jonas Wergeland: Forføreren, Erobreren og Oppdageren. I 2001 fikk han Nordisk Råds Litteraturpris for det siste bindet i denne romanserien (Oppdageren). Disse bøkene om Jonas Wergeland er formet som biografier, men de er fiktive. Det unike her er at de er skrevet av tre ulike kvinner som har forskjellig syn på Wergeland. Handlingen i bøkene kretser i stor grad om forholdet til Wergelands kone og mordet på henne. Det er klar samfunnskritikk i disse bøkene, og Kjærstad er kjent for å gi et troverdig bilde av figurene han skildrer. Jan Kjærstad er en aktiv forteller, og mange av romanene hans handler om nettopp det å fortelle. Det er ofte flere ulike fortellinger som flettes sammen, gjerne uten kronologiske holdepunkter.

Trilogien om Jonas Wergeland ble innspilt som TV-serie under tittelen Erobreren, med Kåre Conradi i hovedrollen, sendt på NRK første gang våren 2012.[1]

Flere av romanene har handling som foregår i Oslo. Dette gjelder spesielt Jonas-trilogien, som i stor grad knytter tråder til hans oppvekst på Grorud, men også Kongen av Europa. Spesielt i sistnevnte, men også i andre av verkene, fletter han inn referanser til 60- og 70-talls populærmusikk på en elegant måte. Skildringen av oppvekstmiljøet i etterkrigstiden og forholdet mellom gutter og jenter er svært levende beskrevet, ikke sjelden med betydelig dramatikk. Oslo-tilknytningen og hans narrative bruk av populærmusikk fra 60-tallet kan sammenlignes med Lars Saabye Christensen. Kjærstad inntar dermed en plass blant de største hovedstadsfortellerne i norsk litteratur.

Kjærstad er kjent for sine nyskapende romaner. Ofte har de elementer hentet fra en samtidsnær, men kanskje forvridd, virkelighet.[2]

Kjærstad skriver også essays og billedbøker. I flere av hans romaner er bokstavenes, språkets og bøkenes funksjon tatt opp. Det er referanser til leksika, noe som sikkert gjorde at han ble bedt om å skrive en innledning til bind fire av Gyldendals Store norske leksikon. Her tok han opp forholdet mellom leksikalske fakta og følelser, eksemplifisert ved hans forhold til 60-talls populærmusikk (Hollies).

Kjærstad som litteraturkritiker [rediger]

Han var redaktør av Gyldendals litterære tidsskrift Vinduet på siste halvdel av 80-tallet. Kjærstad redigerte tidsskriftet BØK sammen med Jon Fosse, 1993-97.

Han deltar aktivt i litterær debatt, som i Aftenposten i januar 2010 om Min kamp-trilogien til Karl Ove Knausgård, der Kjærstad kritiserer anmeldernes nesegruse beundring for en diskutabel selvbiografisk bokform.

Bibliografi [rediger]

Priser [rediger]

Litteratur om Kjærstad [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ TV-anmeldelse: Erobrer ikke, VG, 19. februar 2012 2/6 stjerner2/6 stjerner2/6 stjerner2/6 stjerner2/6 stjerner2/6 stjerner
  2. ^ Aftenposten fakta 21. september 2008. Jan Kjærstad

Eksterne lenker [rediger]

Wikiquote Wikiquote: Jan Kjærstad – sitater


Forrige mottaker:
 Kjell Askildsen 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Tor Åge Bringsværd 
Forrige mottaker:
 Eldrid Lunden 
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
 Inger Elisabeth Hansen 
Forrige mottaker:
 Åse-Marie Nesse
og Jon Fosse 
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Einar Økland

Neste mottaker:
 Svein Jarvoll
og Thorvald Steen 
Forrige mottaker:
 Henrik Nordbrandt 
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris
Neste mottaker:
 Lars Saabye Christensen