James Whitley Deans Dundas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Dundas
Født4. des. 1785[1][2]Rediger på Wikidata
Storbritannias flagg Storbritannia
Død3. okt. 1862[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Weymouth
BeskjeftigelseAdmiral
Embete
  • Member of the 15th Parliament of the United Kingdom (15th Parliament of the United Kingdom, Greenwich, 1847–1852)
  • member of the 14th Parliament of the United Kingdom (14th Parliament of the United Kingdom, Greenwich, 1841–1847)
  • member of the 13th Parliament of the United Kingdom (13th Parliament of the United Kingdom, Devizes, 1837–1838)
  • member of the 12th Parliament of the United Kingdom (12th Parliament of the United Kingdom, Devizes, 1836–1837)
  • member of the 11th Parliament of the United Kingdom (11th Parliament of the United Kingdom, Greenwich, 1832–1834)
  • First Sea Lord
  • Second Sea Lord Rediger på Wikidata
EktefelleJanet Dundas (18081846)[3]
Lady Emily Reynolds-Moreton (1847ukjent)[3]
FarJames Deans[4]
MorJanet Dundas[4]
BarnJames Whitley Deans Dundas
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
UtmerkelserStorkorsridder av Order of the Bath
Storkors av Æreslegionen
Mecidi-ordenen

James Whitley Deans Dundas (født 4. desember 1785, død 3. oktober 1862) var en britisk admiral og First Sea Lord.

Karriere i marinen[rediger | rediger kilde]

James Whitley Deans ble født i 1785 som sønn av Dr. James Deans av Calcutta. Han gikk inn i marinen 19. mars 1799. Etter å ha tjenestegjort seks år i Middelhavet, på Frankrikes vestkyst og i Nordsjøen ble han utpekt av Lord Keith til å bli løytnantHMS Cambrian. Utnevningen var fra mai 1805 og ett år fremover, etter at han hadde vært flaggkvartermesterHon i noen uker. George Cranfield Berkeley ble gjort til kommandør 8. oktober 1805. Han ble såret under slaget om København i 1807, og 13. oktober samme år ble han postert og var fortsatt operativ i Østersjøen og Nordsjøen frem til krigsslutt.

Den 2. april 1808 giftet han seg med sin egen kusine Janet, som var eneste datter og arving av Charles Dundas (senere Lord Amesbury). På samme tid tok han etternavnet Dundas. Fra 1815 til 1819 hadde han kommandoen på fregatten HMS Tagus i Middelhavet. Fra 1830 til 1832 var han Sir William Parkers flaggkaptein på HMS Prince Regent. Skipet hadde 120 kanoner og opererte på kysten av Portugal. I perioden 1836 til 1838 hadde han kommandoen på HMS Britannia ved Portsmouth, som flaggkaptein for Sir Philip Durham.

I oktober 1839 ble Dundas nominert til Order of the Bath. Han ble forfremmet til kontreadmiral 23. november 1841. I noen måneder av 1841 og også i 1850 hadde han plass i Admiralitet, det øverste råd for Royal Navy.

I januar 1852 ble han utpekt som kommandør for den britiske middelhavsflåten. Han ble forfremmet til viseadmiral 17. desember 1852. Han var fortsatt i Middelhavet da Krimkrigen brøt ut i 1854. Sommeren og høsten det året hadde han den operative kommandoen for den britiske marinen, deriblant troppetransport til Krim, støtteoperasjoner for de allierte i slaget ved Alma, samt involveringen av kystfortene under beleiringen av Sevastopol 17. oktober. Dundas disposisjoner i forbindelse med dette bombeangrepet har blitt kraftig kritisert, og ifølge The Times' korrespondent har mange historieforfattere gjenfortalt myten om leiren hvor man drev rundt i uvitenhet om alle detaljer og bekymringer den ledende offiser måtte ha. På samme tidspunkt er det vanskelig å utelukke at Dundas – til tross for sine utpregede manerer og ridderlige mot – var moden både aldersmessig og konstitusjonelt, og at han hadde det riktige fokus som situasjonen krevde.

Etter å ha stått den påkrevde tjenestetid ble han i januar 1855 etterfulgt av sin nestkommanderende Sir Edmund Lyons (senere Lord Lyons) og returnerte til England. Den 5. juli samme år ble han nominert til Order of the Bath, og hans innsats ble anerkjent av de britiske allierte med storkors av Æreslegionen og Mecidi-ordenen av første klasse. Han ble forfremmet til admirals grad 8. desember 1857, men hadde ingen militær tjeneste frem til han døde 3. oktober 1862.

Familie[rediger | rediger kilde]

Dundas' første kone døde i april 1846. I august året etter giftet han seg med Lady Emily Moreton, datter av Thomas Reynolds Moreton, jarl av Ducie. Hun var også yngre søster av Lady Charlotte Moreton, som i 1834 hadde giftet seg med Admiral Berkeley. Gjennom sin første kone fikk Dundas en livslang interesse i store eiendommer i Flintshire og Berkshire som han ved sin død etterlot til sin sønnesønn Mr. Charles Amesbury Deans Dundas. Sønnen Charles Whitley Deans Dundas døde allerede i 1856. Dundas ble også innvalgt til parlamentet i Greenwich.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Peerage, oppført som Admiral Sir James Whitley-Deans-Dundas, The Peerage person ID p628.htm#i6279, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67n2vrh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage person ID p628.htm#i6279, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]