Jacob Zuma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacob Gedleyihlekisa Zuma
Jacob Gedleyihlekisa Zuma
(Ved World Economic Forum, Davos 2010)
Født 12. april 1942 (72 år)
Sør-Afrika KwaZulu i Sør-Afrika
Parti ANC
Sør-Afrikas president
2009–
Forgjenger Kgalema Motlanthe

Jacob Gedleyihlekisa Zuma (født 12. april 1942 i Nkandla, KwaZulu-Natal, Sør-Afrika) er Sør-Afrikas president og leder av regjeringspartiet African National Congress (ANC). Han etterfulgte Kgalema Motlanthe i republikkens presidentembete 9. mai 2009. Motlanthe var en overgangspresident etter at Zumas fremste rival Thabo Mbeki ble presset ut av embetet i september 2008. I desember 2007 hadde Zuma noe overraskende blitt valgt til leder av ANC fremfor Mbeki. Han var visepresident i Sør-Afrika fra 1999 til 2005, men måtte gå av etter anklager om voldtekt og korrupsjon. Zuma tilhører zulu-folkegruppen.

Politisk biografi[rediger | rediger kilde]

Etter å ha bodd sine første leveår i fattige, rurale områder nord for Tugelaelven, flyttet han og moren til Durbans forsteder. Zuma har ingen formell skoleutdannelse utover grunnskolenivå. Han ble medlem av ANC i 1959 og forble medlem også etter at partiet ble forbudt året etter. Han sluttet seg til partiets militære gren Umkhonto we Sizwe (Nasjonens spyd). I 1963 ble han arrestert da han forsøkte å forlate landet og fikk en fengselsstraff på ti år som han sonet på Robben Island sammen med andre sentrale ANC-medlemmer. Under soningen lærte han engelsk og fikk undervisning i politikk av medfanger.

Etter løslatelsen levde han to år i skjul i Natal-regionen før han gikk i eksil i Swaziland og Mosambik. Han ble medlem i ANCs eksekutivkomite i 1977 og var organisasjonens hovedrepresentant i Mosambik fra 1984. Etter påtrykk fra Sør-Afrikas hvite regjering måtte Zuma forlate Mosambik i 1987 og dro til Zambia, der eksil-ANC hadde sitt hovedsete. Her ble han først leder for ANCs undergrunnsorganisasjon, senere for spionasjeavdelingen. Spionasjeavdelingen brukte beviselig tortur under sine forhør. Zuma har aldri kommentert sin rolle under denne tiden.

Etter at ANC-forbudet ble opphevet i 1990, var han en av de første til å returnere til Sør-Afrika og ble også raskt innblandet i forhandlingene om overgangen til flertallsstyre. Han ble ANC-leder for regionen Sør-Natal og spilte en sentral rolle i forhandlingene mellom ANC og Inkatha Freedom Party som avsluttet blodige borgerkrigslignende tilstander mellom de rivaliserende partiene. Utover 1990-tallet fikk Zuma stadig mer sentrale roller; han ble visepresident for ANC i 1997 og Sør-Afrikas visepresident i 1999.

I 2004 ble han dratt inn i rettssaken mot forretningsmannen Schabir Shaik fra Durban, som var en god venn av Zuma. Shaik ble dømt til 15 års fengel for korrupsjon og bedrageri i forbindelse med innkjøp av fregatter til den sørafrikanske marinen. President Thabo Mbeki løste deretter Zuma fra sitt embede som landets visepresident (juni 2005). Zuma ble forsøkt tiltalt i saken på grunn av betydelige indisier og sannsynlige bevis for at han hadde mottatt penger fra flere parter i våpenkjøpet. Hans advokater klarte likevel å hale ut tiltalen og gjøre flere bevis utilgjengelige for statsadvokaten. En formell tiltale ble reist i slutten av 2007.[1] Likevel ble saken henlagt i april 2009 (en måned før valget som gjorde Zuma til president) i en svært omstridt avgjørelse. Begrunnelser var prosedyrefeil og angivelige avtaler mellom påtalemyndighetene og etterforskningsenheter.

Under Mbekis andre presidentperiode gjorde hans teknokratiske og ukarismatiske stil han etterhvert upopulær i ANC. Under partikongressen i Polokwane i desember 2007 ble Zuma nominert som motkandidat for partiledelsen og vant avstemmingen overlegent. Selv om Mbeki prøvde å holde seg ved makten gjennom 2008, måtte han gi fra seg presidentembedet i september til en overgangspresident (Kgalema Motlanthe). Zuma var da allerede utnevnt til presidentkandidat. Etter ANCs valgseier i mai 2009 ble han tatt i ed som president 9. mai 2009.[2] Som president har han stått for en langt mer åpen og inkluderende stil enn Mbeki, men han er også blitt kritisert for å være populistisk, og for å vingle mellom de forskjellige fløyene i ANC, uten å velge standpunkt. Han har imidlertid blitt rost for å ta en langt tøffere tone mot sin kolega Robert Mugabe i Zimbabwe enn det Mbeki hadde.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Jacob Zuma er polygamist, noe som er tillatt blant medlemmer av zulustammen. Han har giftet seg fem ganger, hans andre ekteskap med nåværende innenriksminister Nkosazana Dlamini-Zuma endte med skilsmisse i 1998; hans tredje kone, Kate Mantsho, begikk selvmord i 2000, slik at han for tiden har tre koner.[3] Han har i alt tolv barn fra sine ekteskap. Dessuten har han åtte barn utenom ekteskapene. Det siste av disse ble født i oktober 2009; dette ble kjent i februar 2010, en måned etter at han hadde giftet seg med sin femte kone Thobeka Stacey Madiba. Saken førte til en nasjonal skandale og har vært en belastning for hans omdømme.

I 2006 ble Zuma anklaget for voldtekt av en 31 år gammel hiv-positiv kvinne, men retten frifant ham. Zuma vedgikk at han hadde hatt seksuell omgang med henne, men benektet voldtekten. I forbindelse med saken uttalte han at han ikke hadde anvendt kondom, men tatt en dusj etterpå for å beskytte seg mot hiv-viruset. Den gang var han leder for Sør-Afrikas AIDS-råd.[1] I karikaturer blir han derfor ofte fremstilt med et dusjhode.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b VG Spørsmål og svar. Jacob Zuma. 4. august 2008
  2. ^ NRK melding fra 9. mai 2009 Jacob Zuma tatt i ed i Sør-Afrika
  3. ^ Artikkel i Nettavisen, 04.01.2010 Alle presidentens nåværende koner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Kgalema Motlanthe 
Sør-Afrikas president
(9.mai 2009–)
Etterfølger:
 sittende