Ja - russkij soldat

Ja - russkij soldat
orig. Я — русский солдат
	Generell informasjon
Genre	Dramafilm
Utgivelsesår	1995
Nasjonalitet	Russland
Lengde	100 min.
Språk	Russisk
	Bak kamera
Regi	Andrej Maljukov
Manus	Jelena Rajskaja
Produsent(er)	Andrej Maljukov
Musikk	Eduard Artemjev
	Foran kamera
Medvirkende	Aleksej Buldakov
	Annen informasjon
Premiere(r)	1995
	Eksterne lenker
	IMDb;

Ja - russkij soldat (originaltittel: Я — русский солдат) er en russisk film fra 1995, regissert av Andrej Maljukov.^[1]^[2]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Historien begynner den 21. juni 1941, en dag før den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Løytnant Nikolay Pluzjnikov, en tidligere kadett ved grensevakt-skolen, blir utplassert ved en festning i nærheten av grensen i Brest. Der møter han en jødisk kvinne ved navn Mirra, som er en kokk ved offiserens kantine. Neste morgen kommer garnisonen i Brest under voldsomt angrep av den invaderende Wehrmacht. Pluzjnikov, Mirra og en gruppe soldater under hans kommando forsøker som best de kan å forsvare området, til tross for at fienden er i kraftig overtall - både når det gjelder våpen og mannskap. Når den sovjetiske fronten snart kollapser, kommer det ingen forsterkninger slik de hadde håpet. Men mange av dem klarer likevel å holde ut mye lenger enn det tyskerne hadde forventet. Tyskerne blir tvunget til å delta i nærkamp mot de sovjetiske forsvarerne.

Forsvarerne blir sakte presset tilbake, og tyskerne erobrer viktige deler av festningen - inkludert hovedkvarteret deres. De klarer etter hvert å få kontroll over hovedkvarteret på nytt, og eliminere et av de tyske maskingevær-stillingene. Men de sovjetiske soldatene i undertall blir etter hvert drept eller dødelig såret én etter én. En av vennene hans, menig Salnikov, redder Pluzjnikov fra en sikker død - men han mister sitt eget liv i prosessen. Når tyskerne begynner å bombardere festningen med artilleri, søker Pluzjnikov dekning i kjelleren hvor Mirra og tre soldater allerede befinner seg. Gruppen har hamstret et lager av mat, ammunisjon og til og med vann i kjelleren. Men Pluzhnikov fordømmer dem for deres passivitet.

Pluzjnikov og Mirra overlever sammen alene i flere uker etterpå, og de blir til slutt forelsket. Pluzjnikov gjennomfører en rekke snik-angrep på tyskerne rundt festningen Til slutt fanger Pluzjnikov en tysk soldat og forhører ham. Men han vil ikke at hans egen posisjon skal bli kompromittert, og flytter seg for å skyte tyskeren ett annet sted. Men den tyske soldaten trygler Pluzjnikov om å redde ham. Han forteller at han opprinnelig kommer fra Østerrike, og har kone og tre barn. Pluzjnikov velger derfor å skåne ham. Under et senere raid møter Pluzjnikovet par andre overlevende: sersjantene Nebogatov og Klimkov. De ønsker å forlate festningen, og reise til Białowieżaskogen hvor de har hørt at det befinner seg partisan-grupper. Men Nebogatov kjente Mirra godt før krigen brøt løs, og sier at hun aldri kommer til å overleve den partisanske livsstilen.

Høsten 1941, cirka en måned etter den tyske invasjonen, oppdager Mirra at hun er gravid. Pluzjnikov overtaler Mirra til å forlate kjelleren for barnets skyld. Han ønsker å sende henne til en gruppe lokale kvinner, mobilisert av tyskere for å arbeide inne på festningen. Noen av kvinnene går med på å skjule Mirra, men de andre melder fra om henne. Mirra blir deretter slått til døde.

Vinteren 1941 ankommer en høytstående tysk offiser festningen. Pluzjnikov prøver å skyte ham, men dreper bare et par av vaktene fordi synet hans har blitt alt for dårlig på grunn av alle dagene tilbrakt i den mørke kjelleren. Tyskerne sender en jødisk fange, tidligere fiolinist Ruvim Svitskij fra Brest-ghettoen, inn i kjelleren. Han tilbyr Pluzjnikov en mulighet til å overgi seg. Men hvis han nekter å gå med på dette kommer hele Svitskys familie bli skutt av tyskerne . I tillegg kommer kjelleren til å bli ødelagt av flammekastere. Han ber Pluzjnikovom å overgi seg. Nesten blind og utsultet velger han endelig å overgi seg - i håp om å redde Ruvim Svitskij og hans familie. Svitskij forteller deretter Pluzjnikov om rykter som sirkulerer inne i ghettoen om det tyske nederlaget utenfor Moskva.