Irish National Liberation Army

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Irish National Liberation Army (INLA) er en irsk republikansk paramilitær organisasjon, med tyngdepunkt i Nord-Irland. Den ble opprettet 8. desember 1974. Politisk deler den syn med Irish Republican Socialist Movement, og samme dag som INLA ble opprettet dannet medlemmene også Irish Republican Socialist Party (IRSP).

INLA hadde sitt høyeste aktivitetsnivå i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene, og hadde siden en tilbakegang som marginaliserte organisasjonen.

Det har blitt hevdet at INLA har brukt dekknavnene Catholic Reaction Force (CRF) og People's Republican Army (PRA) under aksjoner organisasjonen ikke ønsket å bli direkte knyttet til. I den første tiden brukte man også navnet People's Liberation Army (PLA). Det opprinnelige målet var å beskytte IRSPs medlemmer mot angrep fra Den offisielle IRA (OIRA), som INLA lenge hadde en blodig feide med.

Grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]

Grunnleggerne av INLA var Seamus Costello og andre aktivister som hadde gått eller blitt presset ut av Den offisielle IRA etter at OIRA annonserte en våpenhvile i 1972. Costello var tilhenger av en blanding av tradisjonell militant republikanisme og marxistisk-orientert politikk. Kort tid etter grunnleggelsen brøt feiden med OIRA ut, ettersom sistnevnte organisasjon ville hindre at den nye grupperingen fikk startet skikkelig opp.

Den 20. februar 1975 ble INLA-medlemmet Hugh Ferguson det første dødsofferet i feiden. INLA utførte etterpå en av sine første operasjoner, mordet på det ledende OIRA-medlemmet Billy McMillen, og deretter fulgte en rekke mord på begge sider. Seamus Costello ble drept i Dublin den 6. oktober 1977. Hans død var et hardt slag for INLA, ettersom han var organisasjonens fremste og dyktigste politiske og militære leder.

Væpnet kamp[rediger | rediger kilde]

INLA utviklet er beskjeden organisasjon i Nord-Irland i løpet av 1970- og 1980-årene, med tyngdepunkt rundt Divis Flats i det vestlige Belfast. Området ble på folkemunne kalt «Planet of the IRPS», en referanse til partinavnet og filmen Planet of the Apes. Hovedkonkurrenten i rekrutteringen var Den provisoriske IRA (PIRA), og begge grupper var involvert i angrep på British Army og Royal Ulster Constabulary (RUC).

Den første aksjonen som gav INLA internasjonalt ry var mordet på Airey Neave den 30. mai 1979. Det ble begått med en bilbombe i London, og offeret var en av Margaret Thatchers nærmeste politiske støttespillere.

I 1980 ble nok en av INLAs grunnleggere drept. Ronnie Bunting, en av de få protestantene som var involvert i militant republikanisme. Han ble myrdet i sitt hjem av Ulster Defence Association. Samme år ble de ledende medlemmene Miriam Daly og Noel Lyttle drept. INLA hevdet av Special Air Service (SAS) var involvert i disse drapene.

INLA bombet i 1982 Mount Gabrial radarstasjon i Cork, en militærinstallasjon som gav assistanse til NATO og dermed ifølge den republikanske bevegelsen krenket irsk nøytralitet. 6. desember samme år sprengte de Ballykellybomben på et diskotek i Ballykkelly hvor de fleste av gjestene var britiske soldater. Elleve soldater og seks sivile omkom. Under rettssaken mot bombemennene kom det frem at INLA hadde utført flere rekognoseringer på diskoteket «for å se om det var nok soldater til å rettferdiggjøre muligheten for sivile ofre».

Medlemmer av INLA deltok i 1980 og 1981 i sultestriken i Maze fengsel. Målet for aksjonen var at fangene skulle få beholde status som politiske fanger. Tre av organisasjonens medlemmer, Patsy O'Hara, Kevin Lynch og Michael Devine, døde under sultestreiken. Dette gav INLA en langt høyere status innen den republikanske bevegelsen en organisasjonen hadde hatt tidligere.

20. november 1983 ble tre medlemmer av menighetene i Mountain Lodge pinsekirke i Darkley i Armagh drept under søndagsgudstjenesten. Catholic Reaction Force tok på seg ansvaret. En av drapsmennene var medlem av INLA, og våpenet som ble brukt kom fra et av INLAs lagre. Tim Pat Coogan hevder i sin bok The IRA at våpenet var blitt gitt til et medlem for at han skulle myrde en kjent lojalist, og at INLA ikke hadde sanksjonert angrepet. INLAs øverstkommanderende, Dominic McGlinchey, gikk ut og fordømte angrepet.

Utover 1980-årene kollapset INLA mer og mer på grunn av splittelser og kriminalitet, samt at mange medlemmer ble dømt på grunn av supergrass-systemet, det vil si vitner som fikk immunitet mot å angi andre. I 1987 oppstod en feide mellom Irish People's Liberation Organisation (IPLO) og INLA. IPLO var grunnlagt av personer som var ekskludert eller hadde trukket seg ut av INLA, og ønsket å erstatte organisasjonen. Fem INLA-medlemmer ble drept i feiden. Etter at INLA hadde drept IPLOs leder, Gerard Steenson, inngikk de våpenhvile. INLA var sterkt svekket etter feiden, men fortsatte å eksistere. IPLO som var tungt involvert i narkotikahandel, ble knust av PIRA i begynnelsen av 1990-årene.

INLA hadde et svært dårlig rykte på grunn av feider og kriminalitet, og i republikanske områder kunne man se graffiti hvor forbokstavene var utledet som «I Never Leave Anything» (»Jeg etterlater aldri noe») for INLA og I Rob Shops and Post offices» («jeg raner butikker og postkontorer») for IRSP.

I 1987, kort tid etter feiden med IPLO, kidnappet INLA en tannlege fra Dublin, John O'Grady, og krevde løsepenger for ham. Operasjonen ble ledet av Dessie O'Hare, kjent som «The Border Fox». Han kuttet av flere av O'Gradys fingre for å presse familien til å betale løsesummen. Kidnappingen endte med en skuddveksling med Garda Síochána, hvor O'Grady ble satt fri, O'Hare arrestert og et annet INLA-medlem drept.

Fire INLA-medlemmer, inkludert stabsssjef Hugh Torney, ble arrestert av Gardaí i Balbriggan i 1995, mens de forsøkte å smugle våpen fra Dublin til Belfast. Torney annonserte sammen med to medanklagede en våpenhvile i bytte mot mildere straff. Ettersom de ikke hadde autoritet til å gjøre dette, ble de tre ekskludert. Sammen med Dessie McCleery, en av de to som hadde blitt arrestert sammen med Torney, og medgrunnleggeren John Fennell, startet Torney en egen fraksjon, INLA/GHQ («General Headquarters»). I feiden som fulgte drepte de Torneys etterfølger som stabssjef, Gino Gallagher. I 1996 drepte INLA både Torney og McCleery, og fraksjonen ble i stillhet oppløst.

Senere aktivitet[rediger | rediger kilde]

I desember 1997 myrdet tre INLA-medlemmer som satt fengslet i Maze fengsel, Billy Wright, lederen for Loyalist Volunteer Force, inne i fengselet.

INLA erklærte våpenhvile den 22. august 1998. Organisasjonen støtter ikke Belfastavtalen, men oppfordrer heller ikke republikanere til å ta opp den væpnede kampen igjen. Aktiviteten har etter at våpenhvilen ble annonsert vært begrenset til avstraffelser av småkriminelle i katolske boligområder.

Den uavhengige overvåkingskommisjon hevdet i sin rapport fra 2004 at INLA var tungt involvert i kriminalitet, spesielt i narkotikahandel. Dette hadde pågått i flere år. I 1999 var INLA i Dublin involvert i en feide med en kriminell bande. Et INLA-medlem, Patrick Campbell, ble drept av narkotikahandlere, og INLA drepte i ettertid minst en person som hevn. Den irske journalisten Paul Williams har hevdet at INLA etter Belfastavtalen først og fremst er en front for organisert kriminalitet, spesielt i Dublin. INLA og IRSP benekter dette, og påpeker at ingen er blitt dømt både for INLA-medlemskap og narkotikahandel. Organisasjonen og partiet benekter for enhver befatning med narkotikahandel.

INLA har annonsert at organisasjonen har stoppet minst to narkotikagjenger i Nord-Irland.[1][2] Begrunnelsen for å gjøre dette er at narkotikahandelen er en utbytting av arbeiderklassen.

Den uavhengige overvåkingskommisjonens rapport fra oktober 2006 slår fast at INLA «ikke er kapabel til å gjennomføre en vedvarende kampanje [mot den britiske stat], eller heller ønsker [organisasjonen] å gjøre dette»[3]

Ifølge University of Ulsters CAIN-prosjekt[4] var INLA ansvarlig for 113 dødsfall under konflikten. Ofrene fordeler seg slik:

  • 46 medlemmer av britiske sikkerhetsstyrker
  • 42 sivile
  • 2 medlemmer av Garda Síochána
  • 7 lojalistiske paramilitære
  • 16 republikanske paramilitære, inkludert 10 egne medlemmer

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.belfasttelegraph.co.uk/news/story.jsp?story=684795
  2. ^ http://www.indymedia.ie/article/75297
  3. ^ http://www.independentmonitoringcommission.org/documents/uploads/IMC%2012th%20Report%20pdf.pdf, se spesielt seksjon 2,11
  4. ^ http://cain.ulst.ac.uk/sutton/crosstabs.html