Improvisert bombe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Granater rigget som improviserte bomber, funnet av irakisk politi i Bagdad, november 2005.
Artilleriammunisjon og bensin funnet på en pickup i Irak, 2005.
En amerikansk soldat forbereder en robot for å detonere en nedgravd IED nær Fallujah i Irak.

En improvisert bombe eller veibombe (IED, fra engelsk improvised explosive device) er en kategorisering av improviserte bomber som til dels er laget under relativt primitive forhold, i motsetning til produksjonsforholdene hos kommersielle fabrikanter av landminer og andre sprenglegemer.

Den enkelte bombe kan sammensettes av militære sprenglegemer, for eksempel en artillerigranat, som kobles til en utløser. Improviserte bomber er blitt benyttet til terroristhandlinger, samt ukonvensjonell krigføring av gerilja- eller kommandosoldater. Det er ikke uvanlig å plassere IED ved veier for detonering når kjøretøy eller fotgjengere passerer. Denne typen IED kalles derfor veikantbomber (engelsk: roadside bombs). De kan utløses ved hjelp av lys-sensor, elektrisk kabel, lunte eller radiosignaler.

Større, kraftigere IED-er blir også plassert i biler, i den hensikt å skade de som er inni eller utenfor bilen. Da kalles IED-en en bilbombe, og den kan utløses av en vekkerklokke, sentrallåsen, tenningen eller en fjernkontroll.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Begrepet «IED» har vært brukt siden 1970-tallet av den britiske hæren, etter at den paramilitære organisasjonen IRA produserte bomber inneholdende semtex (smuglet fra Libya) og kunstgjødsel, som ble benyttet til bombefeller og fjernstyrte bomber.

Denne typen bomber ble benyttet i Irak og Afghanistan på 1990- og 2000-tallet.

I 1992 ble den italienske magistraten (dommer) Giovanni Falcone drept av en fjernstyrt bombe (350 kg) som lå begravet i en veiskulder.

våpenstubbDenne våpenrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.