Idyll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gjeterne i Arkadia, også kalt Et in Arcadia ego, maleri ved Nicolas Poussin, 1638-1640.

Idyll (gresk eidyllion, «lite bilde») er et kort dikt som helst beskrivelser det gode, enkle livet ute på landet, skrevet i stilen til Theokrits korte pastorale dikt, Idyllene. I motsetning til Homer var Theokrit ikke engasjert i helter, krigere og tapperhet i strid og krig. Hans idyller er begrenset til en liten, smal og intim verden, og beskrev scener fra dagliglivet.

Den lillehyrdepike, maleri ved William-Adolphe Bouguereau, 1889.

Senere forfattere som etterlignet hans stil og tema var blant annet de romerske forfatterne Vergil og Catullus, den italienske poeten Giacomo Leopardi, og den engelske poeten Alfred Tennyson, sistnevnte med sitt lange dikt Idylls of the King. Johann Wolfgang von Goethe karakteriserte sitt dikt Hermann und Dorothea, som Friedrich Schiller betraktet som selve klimakset i Goethes diktproduksjon, for en idyll.[1]

Den innleide hyrde, maleri av William Holman Hunt, 1851.
Pastoral scene, maleri Abraham Bloemaert, tidlig 1600-tall.

I de visuelle kunstarter er en idyll et maleri som avbilder de samme emner som er funnet i idyllisk poesi, ofte med landsens liv som det sentrale tema. De tidligste eksemplene er Les Très riches heures du Duc de Berry fra tidlig på 1400-tallet av en anonym illustratør.[2] Sjangeren var særlig populær i engelsk maleri i viktoriansk tid.[3]

Begrepet er også benyttet i henhold til musikk for å referere til et verk som skaper en pastoral stemning eller landsens liv slik som Edward MacDowells Forest Idylls, og enda mer spesifikt til fransk hoffunderholdning fra barokken, kalt for Divertissement (italiensk Divertimento), hvor pastorale dikt ble tolket musikalsk, fulgt av ballett og sang. Et eksempel på det sistnevnte er Jean-Baptiste Lully og hans L'Idylle sur la Paix som var satt til en tekst av Jean Racine, og Henri DesmaretsIdylle sur la naissance du duc de Bourgogne satt til en tekst av Antoinette Deshoulières.[4]

I generell forstand beskriver ordet idyll også en problemfri verden, som regel upåvirket eller uforstyrret av industrialiseringen. Landlig idyll betegner det motsatte av byliv og urbant liv, eller i betydningen landsby- eller småbyliv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vestrheim, Gjert (2009): «Hellas som ideal» i: Antikken i ettertiden, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 978-82-15-01482-1. ss. 170-172
  2. ^ Hagen, Rose-Marie & Hagen, Rainer (2002): What Great Paintings Say, Volume 1. Taschen, ISBN 3822821004 s.20.
  3. ^ Treble, Rosemary (1989): «The Victorian picture of the country» i: The Rural idyll (G. E. Mingay, red.). Routledge. ISBN 0415033942. ss. 51-59
  4. ^ Randel, Don Michael (1999): «Idyll», The Harvard Concise Dictionary of Music and Musicians. Harvard University Press, ISBN 0674000846. s. 312 og videre; Sadie, Julie Anne (1998): Companion to Baroque Music. University of California Press. ISBN 0520214145. s. 53

Se også[rediger | rediger kilde]