Mikromatrise
Mikromatrise (engelsk micro array) er en medisinsk metode for å undersøke biologisk materiale.[1]
Man bruker en plate med et kjent mønster kodet som en stor todimensjonal rutenett eller gitter (mikromatrisen). Det biologiske materialet (oftest en vevsprøve) plasseres på platen og man måler hvor mye av vevsprøven som binder seg til mønsteret.
I en DNA-mikromatrise koder man gjerne tusenvis av kjente gener i dette mønsteret, for eksempel kjente kreftgener. I en og samme test får man dermed undersøkt prøven for alle disse kreftmønstrene.
Metoden ble allment kjent i 1983 da taiwaneseren Tse Wen Chang (født 1947) publiserte en artikkel der mikromatrisen brukes for å undersøke antistoffer.[2] I Norge har blant andre Anne-Lise Børresen-Dale (født 1946) brukt mikromatrisene i sin forskning på brystkreft.
Forskjellige typer mikromatriser inkluderer:
- DNA mikromatrise
- Proteinmatriser
- Vevsmatriser
- Cellematriser
- Antistoffmatriser
- Karbohydratmatriser (Glykomatriser)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mikromatrise i Store Medisinske Leksikon.
- ^ Tse-Wen Chang, TW (1983). «Binding of cells to matrixes of distinct antibodies coated on solid surface». Journal of Immunological Methods. 65 (1–2): 217–23. PMID 6606681. doi:10.1016/0022-1759(83)90318-6.