Hu Shi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hu Shi
Hu Shi, 1960
Hu Shi-byste i Taipei

Hu Shi (forenklet kinesisk: 胡适, tradisjonell kinesisk: 胡適, pinyin: Hú Shì, Wade-Giles: Hu Shih, også kjent som Shìzhī, født 17. desember 1891 i Shanghai i Kina, død 24. februar 1962 i Nangang på Taiwan) var en kinesisk filosof og essayist.

I januar 1904 ble hans ekteskap med Jiang Dongxiu arrangert. Hun var en analfabet med snørte føtter, ett år eldre enn ham selv. Bryllupet fant sted i desember 1917.

Hu Shi fikk sin grunnutdannelse i Jixi i Anhui og i Shanghai. Han ble kåret til nasjonal mønsterstudent og den 16. august 1910 ble han sendt til USA for studier ved Cornell University og senere Columbia University. Der ble han kjent med professor John Dewey som gjorte et dypt inntrykk på ham, og han ble for resten av livet en forkjemper for pragmatisk evolusjonær forandring. Han tok doktorgrad i filosofi i 1917 og vendte hjem for å undervise ved Pekinguniversitetet. Der begynte han å skrive for tidsskriftet Ny Ungdom, og vokste i innflytelse. Han ble en av de ledende intellektuelle i 4. mai-bevegelsen og senere Ny Kultur-bevegelsen. Etterhvert sluttet han å skrive for Ny Ungdom og utgav på 1920-tallet en rekke politiske tidsskrifter og aviser sammen med sine venner. Han gjorde meget for å fremme litteratur på kinesisk dagligtale (baihua) slik at ikke den klassiske kinesiske litterære stil (wenyan) skulle være så dominerende. Han var medlem av det litterære selskap Nymåneselskapet.

Han var Republikken Kinas ambassadør til USA (19381942), kansler for Pekinguniversitetet (19461948) og senere (fra 1958) president for Academia Sinica i Taiwan, der han forble til sin død i Nangang, 71 år gammel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Martina Eglauer: Wissenschaft als Chance. Das Wissenschaftsverständnis des chinesischen Philosophen Hu Shi (1891-1962) unter dem Einfluss von John Deweys (1859-1952) Pragmatismus. Steiner, Stuttgart 2001. (= Münchener ostasiatische Studien; 79.) ISBN 3-515-07850-9
  • Jerome B. Grieder: Hu Shih and the Chinese Renaissance. Harvard University Press, Cambridge/MA. 1999