Baihua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Baihua, egentlig baihuawen (kinesisk: 白話文 / 白话文, pinyin: Báihuàwén = «hverdagslig tale»), der det moderne alminnelige kinesiske standardspråk. Det utgjør det grammatiske og leksikalske grunnlag for normert moderne mandarin.

I motsetning til klassisk kinesisk er baihua mer forståelig for de bredere lag av den nordkinesiske befolkning, og dermed mye bedre tilgjengelig som talenorm. Derfor anses overgangen fra klassisk kinesisk til baihua i lærebøkene tillagt en svært stor betydning i den kinesiske moderniserings- og demokratiseringsprosess i overgangstiden rundt Qing-dynastiets fall.

Bland de viktigste pådrivere for dette språknormeringsskiftet var intellektuelle som Hu Shi, Chen Duxiu og Lu Xun.