Henrik I av Champagne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Henrik I av Champagne (født desember 1127 – død 17. mars 1181), kjent som «le Libéral» (Den liberale), var greve av Champagne fra 1152 til 1181. Han var den eldste sønnen til grev Thibaut II av Champagne (som også var grev Thibaut IV av Blois).

Henrik I deltok i det andre korstog i den franske hæren under ledelse av Ludvig VII av Frankrike. Han fraktet med seg et anbefalingsbrev fra Bernard v Clairvaux adressert til Alexios I Komnenos, den bysantinske keiser. Henrik I er nevnt blant de som var til stede ved et møte som ble holdt av Balduin III av Jerusalem i Akko den 24. juni 1148.

Ved sin fars død valgte Henrik å ta Champagne og overlot familiens øvrige besittelser, inkludert Blois, Chartres, Sancerre, og Chateaudun, til sine yngre brødre. I samtiden kan dette ha bli sett på som et overraskende valg da de øvrige områdene var både rikere og bedre utviklet, men muligens hadde Henrik sett de økonomiske mulighetene som lå i Champagne, og det var under hans styre at landet oppnådde den høye posisjon som et av de rikeste og sterkeste av de franske fyrstedømmene.

Henrik etablerte et velordnet styre over Champagnes adel, og kunne ha tillit til at han hadde støtte fra rundt 2000 vasaller, noe som i seg selv gjorde ham bortimot likestilt med den franske kongen i militær makt. Dette gjorde i sin tur Champagne til et bra sted for leiesoldater å samles og under grevens beskyttelse ble markedsplassene i Champagne en sentral del for langdistansehandel og finans i middelalderens Europa.

I tillegg ble grevens hoff i Troyes et litterært senter. Walter Map var blant de som fant gjestfrihet her. Den lærde Stefan av Alinerre var blant Henriks hoffmenn, og ble kansler av grevskapet i 1176.

I 1179 dro Henrik til Jerusalem på nytt sammen med en gruppe franske riddere, blant annet hans slektninger Pierre av Courtenay (bror av Ludvig VII av Frankrike) og Filip av Dreux, biskop av Beauvais. Han reiste tilbake gjennom Europa via landruten over Lilleasia og ble tatt til fange for løsepenger av Kilij Arslan II, seldsjukkenes sultan av Rüm. Den bysantinske keiseren betalte løsepengene og Henrik ble løslatt, men han døde deretter kort tid etterpå.

I 1164 hadde Henrik giftet seg med Marie Capet, datter av Ludvig VII av Frankrike og Eleanora av Aquitaine. De fikk fire barn:

Henrik I ble etterfulgt av sin eldste sønn Henrik II. Etter at Henrik II ble konge av Jerusalem var det hans yngste sønn Theobald som ble greve av Champagne


Forgjenger:
  Theobald II 
Greve av Champagne
Etterfølger:
 Henrik II