Henrik II av Champagne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Henrik II av Champagne (Henrik I av Jerusalem) (29. juli 116610. september 1197), var greve av Champagne fra 1181 til 1197, og konge av Jerusalem fra 1192 til 1197, skjønt han benyttet aldri tittelen konge.

Henrik var den eldste sønnen til grev Henrik I av Champagne og Marie Capet, en datter av kong Ludvig VII av Frankrike og dennes første hustru Eleanora av Aquitaine. Hans far døde i 1181 og hans mor styrte da som regent av grevskapet fram til 1187.

Det hellige land[rediger | rediger kilde]

I 1190 dro Henrik østover etter å ha fått sine baroner til å anerkjenne hans yngre bror Thibaut III av Champagne som hans etterfølger hvis han mot formodning ikke kom levende hjem. Han ble med det tredje korstog kom før sine onkler, kong Filip II August av Frankrike, og kong Rikard I av England, til Det hellige land. I begynnelsen var han en av lederne av den franske hæravdelingen ved beleiringen av Akko før den franske kongen dukket opp og overtok i henhold til sin rang, om enn ikke dyktighet. Etter sigende skal Henrik ha vært en i en gruppe som var involvert i bortførelsen av Isabella av Jerusalem for å få hennes «samtykke» i å skille seg fra Humphrey IV av Toron slik at hun isteden kunne gifte seg med Konrad av Montferrat, en foretrukket kandidat til kongedømmet Jerusalem. Henrik var i slekt med Konrad gjennom begge sine besteforeldre på morsiden. I henhold til den muslimske krønikeskriveren Baha al-Din ble han såret i Akko den 15. november.

Senere i løpet av korstoget skiftet Henrik sin allianse til Rikard Løvehjerte. I april 1192 sendte Rikard sin mann Henrik som sendebud fra Akko til Tyr for å informere Konrad om valget av ham som konge av Jerusalem. Henrik dro deretter tilbake til Akko, men noen få dager senere ble Konrad myrdet av to muslimske snikmordere fra assassinersekten. Henrik kom tilbake til Tyr noen få dager senere, tilsynelatende til å hjelpe til ved Konrads kroning, men ble isteden med på begravelsen. Han ble øyeblikkelig forlovet til den nylige enken, samtidig gravid med Konrads barn, dronning Isabella av Jerusalem. De ble gift kun åtte dager etter Konrads død.

Gift med Isabella[rediger | rediger kilde]

Ekteskapet ble meget romantisert av noen krøniker: Isabella skal ha blitt så tiltrukket av Henriks fysiske attraksjoner (han var tyve år yngre enn Konrad) at hun spurte om han ville gifte seg med henne. Ettersom det var velkjent at hun var gravid med Konrads barn (Maria av Montferrat) ble det nye ekteskapet betraktet som skandaløst av enkelte, men det var politisk vitalt for henne å skaffe seg en ny ektemann for å forsvare kongedømmet. Imidlertid er det antatt at Jerusalems råd, Haute Cour, måtte bli forespurt, og da aksepterte det. Paret fikk to døtre, Alice og Filippa av Champagne.

Henrik ba om tillatelse fra sin onkel Rikard Løvehjerte, noe han fikk, men ettersom Rikard selv ble mistenkt som ansvarlig på mordet av Konrad gir det ytterligere spørsmål om episoden. Faktisk, Henrik, som var kjent hos araberne som «al-kond Herri», søkte senere en allianse med assassinerne, og han ble invitert til deres festning al-Kahf. For å demonstrere sin autoritet beordret assassinernes leder to av sine soldater til å begå selvmord ved å kaste seg ned i vollgraven. Han tilbød deretter å begå et mord for Henrik som gest for deres gjest. Henrik ristet på hodet, fullførte avtalen og dro. Patrick A. Williams har foreslått at Henrik selv var ansvarlig for mordet på Konrad, skjønt det ville ha vært risikabel uten sin onkels støtte, noe som igjen retter mistanken mot Englands konge.

Fall fra vindu[rediger | rediger kilde]

Henrik døde i 1197 ved å falle fra vinduet i sitt palass i Akko. Det er forskjellige redegjørelser til omstendighetene til de ulike manuskriptene av Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr, også feilaktig kjent som Krøniken til Ernoul. Flertallet antyder at vinduet eller balkongen ga etter da han lente seg mot den. En tjener, muligens en dverg ved navn Scarlet, skal også ha falt i døden etter å ha forsøkt å holde sin herre igjen i kragen. En annen versjon antyder at Henrik hadde sett på en parade fra vinduet da en gruppe utsendinger fra Pisa kom inn i rommet. Da han snudde seg for å ta imot dem, mistet han balansen og falt. Hva de nøyaktige omstendighetene var ble Henrik uansett drept momentant, mens tjeneren døde senere av sine skader. En del redegjørelser antyder at Henrik kan ha overlevd om ikke tjeneren hadde landet oppå ham.

Virkninger av hans død[rediger | rediger kilde]

Hans enke Isabella giftet seg etter hans død, også denne gangen så raskt som mulig. Hennes fjerde (og siste ektemann) var Amalric av Lusignan, konge av Kypros. Henriks hovedarving var hans eldste datter Alice som snart ble gift med hennes stebror kong Hugo I av Kypros og deres arvinger representerte den senere linjen av grever av Champagne.

Henrik etterlot seg flere vanskeligheter for Champagne. Han hadde lånt en stor sum penger for å finansiere korstoget til Jerusalem, og for hans ekteskap og etterfølger til grevskapet ville senere bli bestridt av hans døtre. Tilhengere av hans nevø Thibaut IV av Champagne hevdet i 1213 til en pavelig legat at opphevelsen av Isabellas ekteskap til Humphrey av Toron (som fortsatt levde mens hun var gift med Henrik) ikke var gyldig, og derfor var begge pikene født uten for ekteskap. Dette var diskutabelt, legitimiteten til Isabellas døtre med Konrad, Maria, og retten til hennes arvinger til Jerusalems trone ble aldri utfordret, og om Maria var legitim, da var hennes døtre med Henrik også det. Saken ble løst ved at Thibaut kjøpte av både Alice og Filippa for en betydelig kostnad.

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Henrik har vanligvis blitt behandlet velvillig i romaner med emne fra det tredje korstoget. Imidlertid i Alan Gordons The Widow of Jerusalem (2003) er han framstilt som en hovedskurkene. Denne behandlingen kan være påvirket av Patrick A. Williams' artikkel, se nedenfor

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Morgan, M. R.: The Chronicle of Ernoul and the Continuations of William of Tyre,1973
  • Payne, Robert; The Dream and the Tomb, 1984
  • Runciman, Steven: A History of the Crusades, vol. 3, 1954
  • Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002
  • Williams, Patrick A.: «The Assassination of Conrad of Montferrat: Another Suspect?», Traditio, vol. XXVI, 1970.


Forgjenger:
 Isabella og Konrad 
Konge av Jerusalem
Sammen med Isabella

Etterfølger:
 Isabella og Amalric II 
Forgjenger:
 Henrik I 
Greve av Champagne
Etterfølger:
 Thibaut IV